Arcana Coelestia #5433
5433. 'You have come to see the nakedness of the land' means that nothing would please them more than to know for themselves that they are not truths. This is clear from the meaning of 'coming to see' as wishing to know that a thing is so, and therefore as nothing would give greater pleasure than to know it; from the meaning of 'the nakedness' as a lack of truths, thus that they are not truths, dealt with below; and from the meaning of 'the land' as the Church (see 566, 662, 1067, 1262, 1733, 1850, 2117, 2118 (end), 3355, 4447, 4535). So that 'the nakedness of the land' here means a lack of truths known to the Church. The reason 'the nakedness' means a deprivation or lack of truths is that 'clothes' in general means truths, while each specific type of garment means some particular kind of truth, see 2576, 3301, 4545, 4677, 4741, 4742, 4763, 5248, 5319, and therefore 'the nakedness' means a lack of truths, as will also be seen from the places below that are quoted from the Word.
[2] The implications of this may be seen from what has been stated immediately above in 5472, where it is said that people who do not learn truths for truth's own sake and for their life's sake, but for the sake of material gain, inevitably think that the truths known to the Church are not truths. The reason for this is that the affection for gain is an earthly affection, whereas the affection for truth is a spiritual one. One or the other must have dominion, for no one can serve two masters. Consequently where one affection exists the other does not, so that where the affection for truth is present the affection for gain is absent, and where the affection for gain is present the affection for truth is absent. This being so, if the affection for material gain has dominion, then inevitably nothing pleases the person more than to know that truths are not truths. Yet nothing else pleases him more than when others believe that truths are truths. If the internal man looks downwards, that is to say, towards earthly things and makes these everything, he cannot possibly look upwards and have anything there since earthly things completely swallow up and smother everything. The reason for this is that the angels from heaven who are present with a person cannot dwell among earthly things; they therefore depart, in which case spirits from hell draw near who, while they are present with a person, cannot dwell among heavenly things. As a consequence he then thinks that heavenly things are of no importance, while earthly ones are everything. And when that person thinks that earthly things are everything, he believes himself to be more learned and wiser than everybody else, in that he himself does not accept the truths known to the Church, and at the same time says that they exist for those who are simple. The affection that moves a person is therefore either an earthly affection or else a heavenly one, for he cannot have his being simultaneously with angels from heaven and with spirits from hell; for if he did he would be left hanging between heaven and hell. But when he is moved by an affection for truth for truth's own sake, that is, for the sake of the Lord's kingdom (where Divine Truth is present) and so for the Lord's sake, he is among angels. He does not in this case despise material gain insofar as it enables him to lead his life in the world. But such gain is not his end in view, only the useful purposes it serves which are seen by him as intermediate ends leading on to an ultimate heavenly one. This being so, his heart is by no means at all set on material gain.
[3] The fact that 'the nakedness' means a lack of truths may also be seen from other places in the Word, as in John,
To the angel of the Church of the Laodiceans write, Because you say, I am rich and have become wealthy, so that I have need of nothing - when you do not know that you are wretched and miserable, and needy, and blind, and naked.... Revelation 3:17.
Here being 'naked' stands for suffering from a scarcity of truth. In the same place,
I counsel you to buy from Me gold purified in the fire, and white garments to clothe you, and do not let the shame of your nakedness be manifested. Revelation 3:18.
'Buying gold' stands for acquiring good and making this one's own, 'that you may become wealthy' for acquiring it to the end that celestial and spiritual good may be present; 'white garments' stands for spiritual truths, 'the shame of nakedness' for the lack of any goodness or truth. For 'buying' means acquiring and making one's own, see 5374; 'gold' celestial and spiritual good, 1551, 1552; 'garments' truths, 1073, 2576, 4545, 4763, 5248, 5319; while 'white' is attributed to truth because this comes from the light of heaven, 3301, 3993, 4007, 5319.
[4] In the same book,
Behold, I am coming like a thief. Blessed is he who is awake and keeps his garments, so that he may not walk naked. Revelation 16:15.
'He who keeps his garments' stands for the person who hangs on to truths. 'So that he may not walk naked' stands for so that he is not without truths. In Matthew,
The King will say to those at His right hand, I was naked and you clothed Me around, and to those at His left, I was naked and you did not clothe Me around. Matthew 25:36, 43.
'Naked' stands for the good who acknowledge that within themselves no good or truth at all exists, 4958.
[5] In Isaiah,
Is not this the fast, to break your bread for the hungry, and that you may bring afflicted outcasts to your house, when you see the naked and cover him? Isaiah 58:7.
Here the meaning is similar. In Jeremiah,
Jerusalem sinned grievously, therefore she became a menstruous woman; all who honoured her despised her, for they saw her nakedness. Lamentations 1:8.
Here 'nakedness' stands for a lack of truths. In Ezekiel,
You reached full beauty, your breasts were formed and your hair had grown; but you were naked and bare. I spread My wing over you and covered your nakedness. You did not remember the days of your youth, when you were naked and bare. Ezekiel 16:7-8, 22.
[6] This refers to Jerusalem, by which the Ancient Church is meant - what it was like when it was first established and what it came to be like after that. That is to say, initially it was lacking in truths, after which it was furnished with them, but finally it cast them aside. In the same prophet,
If a man is righteous, one who has executed judgement and righteousness, he gives his bread to the hungry and covers the naked with clothing. Ezekiel 18:5, 7.
'Covering the naked with clothing' stands for furnishing with truths those who desire truths. In Hosea,
Lest I strip her naked, present her as she was on the day she was born, and make her like a wilderness, and set her like a land of dryness, and slay her with thirst. Hosea 2:3.
'Stripping her naked' stands for leaving her without truths. In Nahum,
I will show the nations your nakedness, and the kingdoms your shame. Nahum 3:5.
'Showing the nations its nakedness' stands for its ugliness. All ugliness is a result of the absence of truths, all beauty a result of the presence of them, 4985, 5199.
Esekiel 23
1
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2
Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor.
3
De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm.
4
Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba* Jerusalem. / {* Ohola d.e. hennes eget telt; så kalles Samaria fordi de ti stammer hadde sin egen selvvalgte gudstjeneste. Oholiba d.e. mitt (Herrens) telt er i det; så kalles Jerusalem fordi Herrens tempel var der.}
5
Ohola drev hor og var utro mot mig; hun optendtes av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde nærmet sig henne,
6
klædd i blått purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere på sine hester.
7
Hun holdt sig til dem i hor, til alle de ypperste av Assurs sønner; hun gjorde sig uren med alle dem som hun optendtes av elskov til - med alle deres avguder.
8
Men sitt horelevnet fra Egypten lot hun ikke fare; for de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent på hennes jomfruelige barm, og de hadde utøst sitt hor over henne.
9
Derfor gav jeg henne i hennes elskeres hånd, i Assurs sønners hånd, som hun var optendt av elskov til.
10
De avdekket hennes blusel, tok hennes sønner og døtre og slo henne selv ihjel med sverdet; hun blev navnkundig blandt kvinnene, og de holdt dom over henne.
11
Og hennes søster Oholiba så det og drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes søster hadde gjort.
12
Hun optendtes av elskov til Assurs sønner, fyrster og herrer, som hadde nærmet sig henne, prektig klædd, ryttere på sine hester, alle sammen fagre unge menn.
13
Jeg så at hun var blitt uren; en og samme vei gikk de begge.
14
Men hun drev sitt hor videre. Da hun så menn avbildet på veggen, billeder av kaldeerne malt med rødt,
15
omgjordet med belte om sine lender, med nedhengende farvede huer på sine hoder, alle sammen å se til som vognkjempere, en avbildning av Babels sønner, hvis fødeland er Kaldea,
16
da optendtes hun av elskov, så snart hun så dem med sine øine, og hun sendte bud til dem i Kaldea.
17
Og Babels sønner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor; men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel sig bort fra dem.
18
Da hun drev sitt hor så åpenbart og avdekket sin blusel, vendte min sjel sig bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt sig bort fra hennes søster.
19
Men hun drev sitt hor ennu videre; hun kom sin ungdoms dager i hu, da hun drev hor i Egyptens land,
20
og hun optendtes av elskov til horkarlene der, hvis kjøtt var som aseners kjøtt, og hvis utflod var som hesters utflod.
21
Så søkte du igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente på din barm for dine ungdommelige brysters skyld.
22
Derfor, Oholiba, sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg egger dine elskere imot dig, dem som din sjel har vendt sig bort fra, og jeg lar dem komme over dig fra alle kanter.
23
Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa*, og sammen med dem alle Assurs sønner fagre unge menn, fyrster og herrer alle sammen, vognkjempere, navnkundige menn, alle sammen ridende på hester. / {* tre nabofolk til kaldeerne.}
24
De skal komme over dig med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag; store skjold og små skjold og hjelmer skal de stille mot dig på alle kanter, og jeg vil overlate dommen til dem, og de skal dømme dig med sine dommer.
25
Jeg vil vise min nidkjærhet mot dig, og de skal fare frem mot dig i harme; din nese og dine ører skal de skjære av, og de som blir igjen av dig, skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre, og de som blir igjen av dig, skal fortæres av ilden.
26
De skal dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker.
27
Således vil jeg gjøre ende på din utukt og ditt horelevnet fra Egyptens land, og du skal ikke mere løfte dine øine til dem og ikke mere komme Egypten i hu.
28
For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg gir dig i deres hånd som du hater, i deres hånd som din sjel har vendt sig bort fra.
29
Og de skal fare frem mot dig i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev, og la dig bli tilbake naken og bar, og din utuktige blusel og din skamløshet og ditt hor skal bli avdekket.
30
Dette skal de gjøre med dig fordi du i hor har løpet efter hedningefolk, fordi du har gjort dig uren med deres motbydelige avguder.
31
På din søsters vei har du gått; derfor rekker jeg dig det samme beger som hun måtte tømme.
32
Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott - det rummer meget.
33
Av rus og sorg skal du bli full - et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger.
34
Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud.
35
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du glemte mig og kastet mig bak din rygg; så bær da også du straffen for din utukt og ditt hor!
36
Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Vil du dømme Ohola og Oholiba? Forehold dem deres vederstyggeligheter!
37
For de har drevet hor, og der er blod på deres hender, med sine motbydelige avguder har de drevet hor; ja, endog sine barn, som de hadde født mig, har de latt gå gjennem ilden for dem, forat de skulde ete dem.
38
Også dette gjorde de mot mig: Den samme dag gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
39
Når de hadde slaktet sine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den; se, således gjorde de i mitt hus.
40
Ja, de sendte endog bud efter menn som skulde komme langveis fra; der blev skikket sendebud til dem, og se, de kom de som du hadde badet dig og sminket dine øine og smykket dig med prydelser for.
41
Og du satt på et prektig leie, og et bord stod dekket foran det, og min røkelse og min olje hadde du satt på bordet.
42
Lyden av en sorgløs mengde hørtes der inne*, og til de menn av folkehopen som var der, hentedes drikkebrødre fra ørkenen, og de satte armbånd på deres** hender og prektige kroner på deres hoder. / {* i Jerusalem.} / {** Oholas og Oholibas.}
43
Da sa jeg om den utslitte skjøge: Nu driver de rett hor med henne, ja med henne.
44
De gikk inn til henne som folk går inn til en skjøge; således gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinner.
45
Men rettferdige menn skal dømme dem, som horkvinner dømmes og kvinner som utøser blod; for horkvinner er de, og blod er der på deres hender.
46
For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil føre en folkeskare frem mot dem og overgi dem til mishandling og ran.
47
Og folkeskaren skal stene dem og hugge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå ihjel, og deres hus skal de brenne op med ild.
48
Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet, og alle kvinner skal la sig advare og ikke drive slik utukt som I.
49
Eders utukt skal legges på eder selv, og I skal bære straffen for eders synder med eders motbydelige avguder, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
