Bibla

 

2 Mosebok 21

Studimi

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

Nga veprat e Swedenborg

 

Arcana Coelestia #9199

Studioni këtë pasazh

  
/ 10837  
  

9199. 'Or orphan' means those who possess truth but not as yet good, and still have a desire for good. This is clear from the meaning of 'orphan' as those who possess truth and have a desire for good. Such people are meant by 'orphans' because sons bereft of father and mother, that is, those deprived of interior goodness and truth, are orphans. For 'father' in the Word means interior good, and 'mother' truth joined to that good, 5581; but 'sons' means truths derived from them. For the meaning of 'sons' as truths, see 489, 491, 533, 1147, 2813, 3373, 6583. The fact that sons and not daughters are meant here by 'orphans' is evident from verse 24 below, where it says, And your sons will be orphans. The reason why sons who are orphans are those who desire good is that the Lord then stands in place of their father, according to the following words in David,

A father of the orphans, and a judge of the widows, is God in the habitation of His holiness. Psalms 68:5.

[2] 'Orphans' are those who have received instruction in the Church's truths of faith which come from the Word, and who are then led by means of those truths to good. This is also evident from the Lord's words in John,

I will ask the Father to give you another Paraclete, to remain with you forever, the Spirit of truth, whom the world cannot receive, because it neither sees Him nor knows Him. But you know Him, because He remains with you and is among you. I will not leave you orphans, I will come to you. These things I have spoken to you, while I remain with you; but the Paraclete, the Holy Spirit, He will teach you all things. John 14:16-18, 24-26.

[3] Every detail of these verses makes it clear that those are 'orphans' who possess truths and have a desire for good. 'The Paraclete' is used to mean Divine Truth, which the Lord was when He was in the world and which has emanated from Him ever since He glorified His Human and went away from the world. Therefore He says that He will send the Paraclete and that He Himself will come. 'Sending the Paraclete' means enlightening and instructing them in the truths of faith, and 'coming to them' means leading them on to good. This is why He says, I will not leave you orphans. As has been stated, 'the Paraclete' is used to mean Divine Truth, which the Lord was when He was in the world and which has emanated from Him ever since He glorified His Human and went away from the world. This was something the Lord taught plainly several times; yet those who identify persons in the Godhead and not essences united into one do not grasp it. For the explanation of the Word and the understanding of it by a person depend on the ideas he already has. The same applies to places where the Lord says that He is in the Father, and the Father is in Him; that the Father and He are One; also that all that is His is the Father's, and all that is the Father's is His, John 10:30; 14:1-11, 20; 16:15; 17:11.

[4] But let these truths stated above receive further explanation.

The Paraclete is used to mean Divine Truth

This is evident from the Lord's actual words; for the Paraclete is called 'the Spirit of truth' by Him, and also He says, 'the Paraclete, the Holy Spirit, will teach you all things'.

The Lord was Divine Truth when He was in the world

This too is evident from the Lord's words there; for He says that He will send 'another Paraclete' (that is, another in place of Himself), who will be the Spirit of truth, and - referring to Himself - that they know Him 'because He remains with you and is among you'. He also says, I tell you the truth. If I do not go away the Paraclete will not come to you; but if I go away I will send Him to you, John 16:7. Another place, John 7:39, states, 'This He said concerning the Spirit, whom those believing in Him would receive; for the Holy Spirit was not yet, because Jesus was not yet glorified'. And other places again state that He is the way and the truth, John 14:6; also that He is the Word, that God is the Word, and that the Word became flesh, John 1:1-3, 14, 'the Word' being Divine Truth. For more about the Lord's being Divine Truth when He was in the world, see 3195, 4687, 4727, 6716, 6864, 7499, 8127, 8724.

[5] Divine Truth has emanated from the Lord ever since He glorified His Human and went away from the world This too is evident from the Lord's words, 'When I go away I will send the Spirit of truth to you' ('sending' means going out and emanating from, 2397, 4710), and also 'When He comes He will guide you into all truth; 1 for He will not speak from Himself, but whatever He hears He will speak. He will glorify Me, for He will receive from what is Mine and declare it to you', John 16:7, 13-15.

When the Lord went away from the world His Human became Divine Good as well as Divine Truth, see 3704, 3712, 3737, 3969, 4577, 5704, 6864, 7014, 7499, 8241, 8724, 8760, 9167. And since then Divine Truth has emanated from Divine Good, which He Himself is, as the light of all creation emanates from the sun, 3636, 3643, 3969, 5704, 7083, 8127. The references listed above in 9194 may be added to these.

Fusnotat:

1. The Latin means He will teach you in all truth but the Greek means He will guide you into all truth, which Swedenborg has in other places where he quotes this verse.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Bibla

 

John 10:30

Studimi

       

30 I and the Father are one."