¹ Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

² Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

³ Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

⁴ Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

⁵ Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

⁶ Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

⁷ Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

⁸ Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

⁹ Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

¹⁰ Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

¹¹ Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

¹² Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

¹³ Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

¹⁴ Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

¹⁵ Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

¹⁶ Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

¹⁷ men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

¹⁸ Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

¹⁹ Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

²⁰ Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

²¹ Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

²² Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

²³ Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

²⁴ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

²⁵ Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

¹ Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

² Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

³ Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

⁴ Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

⁵ og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

⁶ Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

⁷ De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

⁸ Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

⁹ Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

¹⁰ Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

¹¹ Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

¹² For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

¹³ Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

¹⁴ Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

¹⁵ Og han la sine hender på dem og drog derfra.

¹⁶ Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

¹⁷ Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

¹⁸ Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

¹⁹ hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

²⁰ Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

²¹ Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²² Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³ Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

²⁴ Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁵ Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

²⁶ Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

²⁷ Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁸ Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁹ Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

³⁰ Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.