¹ Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

² Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

³ Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

⁴ Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

⁵ Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

⁶ Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

⁷ og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

⁸ Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

⁹ Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

¹⁰ Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

¹¹ Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

¹² Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

¹³ I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

¹⁴ Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

¹⁵ Da talte Gud til Noah og sa:

¹⁶ Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

¹⁷ Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

¹⁸ Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

¹⁹ Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

²⁰ Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

²¹ Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

¹ God blessed Noah and his sons, and said to them, "Be fruitful, and multiply, and replenish the earth.

² The fear of you and the dread of you will be on every animal of the earth, and on every bird of the sky. Everything that the ground teems with, and all the fish of the sea are delivered into your hand.

³ Every moving thing that lives will be food for you. As the green herb, I have given everything to you.

⁴ But flesh with its life, its blood, you shall not eat.

⁵ I will surely require your blood of your lives. At the hand of every animal I will require it. At the hand of man, even at the hand of every man's brother, I will require the life of man.

⁶ Whoever sheds man's blood, his blood will be shed by man, for God made man in his own image.

⁷ Be fruitful and multiply. Bring forth abundantly in the earth, and multiply in it."

⁸ God spoke to Noah and to his sons with him, saying,

⁹ "As for me, behold, I establish my covenant with you, and with your offspring after you,

¹⁰ and with every living creature that is with you: the birds, the livestock, and every animal of the earth with you, of all that go out of the ship, even every animal of the earth.

¹¹ I will establish my covenant with you: all flesh will not be cut off any more by the waters of the flood, neither will there ever again be a flood to destroy the earth."

¹² God said, "This is the token of the covenant which I make between me and you and every living creature that is with you, for perpetual generations:

¹³ I set my rainbow in the cloud, and it will be for a sign of a covenant between me and the earth.

¹⁴ It will happen, when I bring a cloud over the earth, that the rainbow will be seen in the cloud,

¹⁵ and I will remember my covenant, which is between me and you and every living creature of all flesh, and the waters will no more become a flood to destroy all flesh.

¹⁶ The rainbow will be in the cloud. I will look at it, that I may remember the everlasting covenant between God and every living creature of all flesh that is on the earth."

¹⁷ God said to Noah, "This is the token of the covenant which I have established between me and all flesh that is on the earth."

¹⁸ The sons of Noah who went forth from the ship were Shem, Ham, and Japheth. Ham is the father of Canaan.

¹⁹ These three were the sons of Noah, and from these, the whole earth was populated.

²⁰ Noah began to be a farmer, and planted a vineyard.

²¹ He drank of the wine and got drunk. He was uncovered within his tent.

²² Ham, the father of Canaan, saw the nakedness of his father, and told his two brothers outside.

²³ Shem and Japheth took a garment, and laid it on both their shoulders, went in backwards, and covered the nakedness of their father. Their faces were backwards, and they didn't see their father's nakedness.

²⁴ Noah awoke from his wine, and knew what his youngest son had done to him.

²⁵ He said, "Canaan is cursed. He will be servant of servants to his brothers."

²⁶ He said, "Blessed be Yahweh, the God of Shem. Let Canaan be his servant.

²⁷ May God enlarge Japheth. Let him dwell in the tents of Shem. Let Canaan be his servant."

²⁸ Noah lived three hundred fifty years after the flood.

²⁹ All the days of Noah were nine hundred fifty years, then he died.