16
Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.
16
Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.
1
Utsagn om Havørkenen*. Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land. / {* Babel, som skal bli til en stor øde myr; JES 21, 9. 14, 23.}
2
Et hårdt syn er mig kunngjort:
øveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam*! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på. / {* Persia; JES 22, 6.}
3
Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se.
4
Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han* gjort til redsel for mig. / {* fienden.}
5
De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene!
6
For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.
7
Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt.
8
Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt;
9
men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! - Og han tok til orde og sa: Falt, Falt er Babel, og alle dets guders billeder har han* knust og kastet til jorden. / {* fienden. JE
51, 8. ÅPE 14, 8; 18, 2. 10.}
10
Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder.
11
Utsagn om Duma*. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? / {* d.e. dødsstillhet; således kalles her Edom på grunn av den fullstendige ødeleggelse som skal ramme det.}
12
Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre*, så spør - kom igjen! / {* senere.}
13
Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter!
14
Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød;
15
for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk.
16
For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet.
17
Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt.