The Bible

 

Esekiel 33

Study

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,

3 og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,

4 men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;

5 han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.

6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

7 Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

8 Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig , og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

9 Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

10 Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?

11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I , Israels hus?

12 Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.

13 Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han .

14 Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig , og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

15 så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke .

16 Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

17 Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

18 Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han .

19 Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.

20 Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.

21 I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.

22 Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.

23 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

24 Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

25 Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?

26 I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?

27 Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal av pest.

28 Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

29 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.

30 Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!

31 kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

32 Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.

33 Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.

   

Commentary

 

#145 To Save His People from Their Sins

By Jonathan S. Rose

Play Video
Spirit and Life Bible Study broadcast from 6/26/2013. The complete series is available at: www.spiritandlifebiblestudy.com

From Swedenborg's Works

 

Heaven and Hell #534

Study this Passage

  
/ 603  
  

534. The way that leads to heaven, and the way that leads to hell were once represented to me. There was a broad way tending towards the left or the north, and many spirits were seen going in it; but at a distance a quite large stone was seen where the broad way came to an end. From that stone two ways there branched off, one to the left and one in the opposite direction to the right. The way that went to the left was narrow or restricted, leading through the west to the south, and thus into the light of heaven; the way that went to the right was broad and spacious, leading obliquely downwards towards hell. All at first seemed to be going the same way until they came to the large stone at the place where two ways met. When they reached that point they were separated; the good turned to the left and entered the restricted way that led to heaven; while the evil, not seeing the stone at the fork of the ways, fell upon it and were hurt; and when they rose up they ran on in the broad way to the right which went towards hell.

[2] What all these things signified was afterwards explained to me: namely, that by the first way which was broad, wherein many both good and evil went together and talked with each other as friends, because there was no visible difference between them, were represented those who in externals live alike honestly and justly, and between whom seemingly there is no difference. By the stone where the two ways met or at the corner, upon which the evil fell and from which they then ran along the way leading to hell, was represented the Divine Truth, which is rejected by those who look towards hell; and in the highest sense by this stone was signified the Lord's Divine Human. But those who at the same time acknowledged the Truth and the Divine of the Lord were borne along the way that led to heaven. From these things again it was clear that in externals the evil lead the same kind of life as the good, or go the same way, that is, one as readily as the other; and yet that those who from the heart acknowledge the Divine, especially those within the Church who acknowledge the Divine of the Lord, are led to heaven; while those who do not are borne to hell.

[3] The thoughts of man that proceed from his intention or will are represented in the other life by ways; and ways are visibly presented there in exact accord with those thoughts of intention; and in accord with his thoughts that proceed from intention everyone walks. For this reason the character of spirits and their thoughts are known from their ways. From these things also it is clear what is meant by the Lord's words:

Enter ye in through the narrow gate; for wide is the gate and broad is the way that leadeth to destruction, and many are those who walk along it; for straitened is the way and narrow the gate that leadeth to life, and few be they who find it. Matthew 7:13-14.

The way that leads to life is straitened not because it is difficult but because there are few who find it, as is said here. By the stone seen at the corner where the broad and common way ended, and from which two ways were seen to lead in opposite directions, is illustrated what is signified by these words of the Lord:

Have ye not read what is written? The stone which the builders rejected was made the head of the corner. Whosoever shall fall upon that stone shall be broken. Luke 20:17-18.

"Stone" signifies Divine Truth, and "the stone of Israel" the Lord in respect of His Divine Human; the "builders" are those who are of the Church; "the head of the corner" is where the two ways are; "to fall" and "to be broken" is to deny and perish. 1

Footnotes:

1. [Swedenborg's footnote] "Stone" signifies truth (Arcana Coelestia 114, 643, 1298, 3720, 6426, 8609, 10376).

For this reason the law was inscribed on tables of stone (Arcana Coelestia 10376).

"The stone of Israel" means the Lord in respect of the Divine Truth and His Divine Human (Arcana Coelestia 6426).

  
/ 603  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.