¹ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,

³ og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,

⁴ men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;

⁵ han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.

⁶ Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

⁷ Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

⁸ Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

⁹ Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

¹⁰ Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?

¹¹ Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?

¹² Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.

¹³ Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.

¹⁴ Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

¹⁵ så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.

¹⁶ Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

¹⁷ Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

¹⁸ Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø.

¹⁹ Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.

²⁰ Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.

²¹ I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.

²² Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.

²³ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²⁴ Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

²⁵ Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?

²⁶ I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?

²⁷ Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.

²⁸ Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

²⁹ Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.

³⁰ Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!

³¹ Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

³² Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.

³³ Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.

¹ Now I declare to you, brothers, the Good News which I preached to you, which also you received, in which you also stand,

² by which also you are saved, if you hold firmly the word which I preached to you--unless you believed in vain.

³ For I delivered to you first of all that which I also received: that Christ died for our sins according to the Scriptures,

⁴ that he was buried, that he was raised on the third day according to the Scriptures,

⁵ and that he appeared to Cephas, then to the twelve.

⁶ Then he appeared to over five hundred brothers at once, most of whom remain until now, but some have also fallen asleep.

⁷ Then he appeared to James, then to all the apostles,

⁸ and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.

⁹ For I am the least of the apostles, who is not worthy to be called an apostle, because I persecuted the assembly of God.

¹⁰ But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.

¹¹ Whether then it is I or they, so we preach, and so you believed.

¹² Now if Christ is preached, that he has been raised from the dead, how do some among you say that there is no resurrection of the dead?

¹³ But if there is no resurrection of the dead, neither has Christ been raised.

¹⁴ If Christ has not been raised, then our preaching is in vain, and your faith also is in vain.

¹⁵ Yes, we are found false witnesses of God, because we testified about God that he raised up Christ, whom he didn't raise up, if it is so that the dead are not raised.

¹⁶ For if the dead aren't raised, neither has Christ been raised.

¹⁷ If Christ has not been raised, your faith is vain; you are still in your sins.

¹⁸ Then they also who are fallen asleep in Christ have perished.

¹⁹ If we have only hoped in Christ in this life, we are of all men most pitiable.

²⁰ But now Christ has been raised from the dead. He became the first fruits of those who are asleep.

²¹ For since death came by man, the resurrection of the dead also came by man.

²² For as in Adam all die, so also in Christ all will be made alive.

²³ But each in his own order: Christ the first fruits, then those who are Christ's, at his coming.

²⁴ Then the end comes, when he will deliver up the Kingdom to God, even the Father; when he will have abolished all rule and all authority and power.

²⁵ For he must reign until he has put all his enemies under his feet.

²⁶ The last enemy that will be abolished is death.

²⁷ For, "He put all things in subjection under his feet." But when he says, "all things are put in subjection," it is evident that he is excepted who subjected all things to him.

²⁸ When all things have been subjected to him, then the Son will also himself be subjected to him who subjected all things to him, that God may be all in all.

²⁹ Or else what will they do who are baptized for the dead? If the dead aren't raised at all, why then are they baptized for the dead?

³⁰ Why do we also stand in jeopardy every hour?

³¹ I affirm, by the boasting in you which I have in Christ Jesus our Lord, I die daily.

³² If I fought with animals at Ephesus for human purposes, what does it profit me? If the dead are not raised, then "let us eat and drink, for tomorrow we die."

³³ Don't be deceived! "Evil companionships corrupt good morals."

³⁴ Wake up righteously, and don't sin, for some have no knowledge of God. I say this to your shame.

³⁵ But someone will say, "How are the dead raised?" and, "With what kind of body do they come?"

³⁶ You foolish one, that which you yourself sow is not made alive unless it dies.

³⁷ That which you sow, you don't sow the body that will be, but a bare grain, maybe of wheat, or of some other kind.

³⁸ But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.

³⁹ All flesh is not the same flesh, but there is one flesh of men, another flesh of animals, another of fish, and another of birds.

⁴⁰ There are also celestial bodies, and terrestrial bodies; but the glory of the celestial differs from that of the terrestrial.

⁴¹ There is one glory of the sun, another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differs from another star in glory.

⁴² So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption.

⁴³ It is sown in dishonor; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.

⁴⁴ It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body and there is also a spiritual body.

⁴⁵ So also it is written, "The first man, Adam, became a living soul." The last Adam became a life-giving spirit.

⁴⁶ However that which is spiritual isn't first, but that which is natural, then that which is spiritual.

⁴⁷ The first man is of the earth, made of dust. The second man is the Lord from heaven.

⁴⁸ As is the one made of dust, such are those who are also made of dust; and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.

⁴⁹ As we have borne the image of those made of dust, let's also bear the image of the heavenly.

⁵⁰ Now I say this, brothers, that flesh and blood can't inherit the Kingdom of God; neither does corruption inherit incorruption.

⁵¹ Behold, I tell you a mystery. We will not all sleep, but we will all be changed,

⁵² in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trumpet. For the trumpet will sound, and the dead will be raised incorruptible, and we will be changed.

⁵³ For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.

⁵⁴ But when this corruptible will have put on incorruption, and this mortal will have put on immortality, then what is written will happen: "Death is swallowed up in victory."

⁵⁵ "Death, where is your sting? Hades, where is your victory?"

⁵⁶ The sting of death is sin, and the power of sin is the law.

⁵⁷ But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ.

⁵⁸ Therefore, my beloved brothers, be steadfast, immovable, always abounding in the Lord's work, because you know that your labor is not in vain in the Lord.