The Bible

 

Esekiel 19

Study

   

1 Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster

2 og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.

3 Og hun opfostret en av sine unger*; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. / {* Joakas.}

4 Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.

5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. / {* Jojakin.}

6 Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.

7 Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.

8 Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.

9 Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell.

10 Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann.

11 Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.

12 Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.

13 Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

14 Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren*; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. / {* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.}

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #574

Study this Passage

  
/ 10837  
  

574. 'Flesh' means that man became bodily-minded. This is clear from the meaning of 'flesh' in the Word, where it is used to mean the whole of mankind in general and the bodily-minded man in particular. It is used to mean the whole of mankind in Joel,

I will pour out My spirit on all flesh, and your sons and your daughters will prophesy. Joel 2:28.

'Flesh' stands for mankind, 'spirit' for the influx of truth and good from the Lord. In David,

O You that hearest prayer, to You will all flesh come. Psalms 65:2.

Here 'flesh' stands for the whole of mankind. In Jeremiah,

Cursed is that man (vir) who trusts in man (homo) and makes flesh his arm. Jeremiah 17:5.

'Flesh' stands for mankind, 'arm' for power.

In Ezekiel,

And all flesh will know. Ezekiel 20:48, 49.

[2] In Zechariah,

Be silent, all flesh, before Jehovah. Zechariah 2:13.

Again 'flesh' stands for the whole of mankind. 'Flesh' stands for the bodily-minded man in particular in Isaiah,

The Egyptian is man (homo), and not God; and his horses are flesh and not spirit. Isaiah 31:3.

'Flesh' here indicates that their factual knowledge is concerned with things of the body. 'Horses' here and elsewhere in the Word stands for the rational.

In the same prophet,

One will strike down on the right and will be hungry; and they will eat on the left, and they will not be satisfied. Every man will eat the flesh of his own arm. Isaiah 9:20.

Here 'flesh' stands for the things that are man's own, all of which are of a bodily nature.

In the same prophet,

He will fat up from the soul even to the flesh. Isaiah 10:18.

'Flesh' stands for bodily things.

In the same prophet,

The glory of Jehovah will be revealed, and all flesh will see it together. A voice says, Cry! And he said, What shall I cry? All flesh is grass. Isaiah 40:5-6.

'Flesh' stands for the whole of mankind as being bodily-minded.

[3] In the same prophet,

In fire Jehovah will dispute, and by His sword with all flesh, and the slain 1 of Jehovah will be multiplied. Isaiah 66:16.

'Fire' stands for the punishment of evil desires, 'sword' for the punishment of falsities, and 'flesh' for the bodily things of man. In David,

God remembered that they were flesh, a spirit going away so that it did not turn back. Psalms 78:39.

This refers to the people in the wilderness who craved for flesh, that is, a bodily-minded people. Their craving for flesh represented their desire for bodily things alone, see Numbers 11:32-34.

Footnotes:

1. literally, the pierced

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

The Bible

 

Ezekiel 20:49

Study

       

49 Then I said, Ah Lord Yahweh! they say of me, Isn't he a speaker of parables?