The Bible

 

Daniel 7

Study

   

1 I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.

2 Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.

3 Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.

4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5 Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}

6 Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.

7 Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.

8 Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.

9 Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.

10 En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.

11 Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes.

12 De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.

13 Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham.

14 Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.

15 Da blev jeg, Daniel, grepet av uro i min ånd, og synene i mitt indre forferdet mig.

16 Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om å få sikker oplysning om alt dette; og han svarte mig og kunngjorde mig uttydningen av det:

17 Disse fire store dyr betyr at fire konger skal opstå av jorden;

18 men den Høiestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.

19 Da ønsket jeg å få sikker oplysning om det fjerde dyr, som var anderledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som blev tilovers, ned med sine føtter,

20 og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt op, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av - det horn som både hadde øine og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre.

21 Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem,

22 inntil den gamle av dager kom, og den Høiestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

23 Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være anderledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den.

24 Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger,

25 og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid*. / {* ett år og to år og et halvt år; DNL 12, 7.}

26 Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.

27 Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høiestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.

28 Hermed er min fortelling til ende. Jeg, Daniel, forferdedes storlig av mine tanker, og mitt ansikt skiftet farve; men jeg gjemte det jeg hadde sett og hørt, i mitt hjerte.

   

From Swedenborg's Works

 

Sacred Scripture #49

Study this Passage

  
/ 118  
  

49. Up to this point I have shown that in its earthly or literal meaning the Word is in its holiness and fullness. I now need to explain that in its literal meaning the Word is also in its power.

You can tell the amount and the nature of the power of divine truth both in the heavens and on earth from what has been said about the power of heaven’s angels in Heaven and Hell 228-233. The power of divine truth is exercised primarily against whatever is false and evil and therefore against the hells. These need to be resisted by the use of truths from the literal meaning of the Word. The Lord also has power to save us by means of whatever truth we have, because we are reformed and reborn by means of truths from the literal meaning of the Word; and we are then rescued from hell and brought into heaven. The Lord assumed this power in his divine human nature as well after he fulfilled all things of the Word even to the last.

[2] That is why the Lord said to the chief priest, when he was about to fulfill what remained by suffering on the cross, “Hereafter you will see the Son of Humanity sitting at the right hand of power and coming in the clouds of heaven” (Matthew 26:64; Mark 14:62). The Son of Humanity is the Lord as the Word; the clouds of heaven are the Word in its literal meaning; sitting at the right hand of God is omnipotence by means of the Word (see also Mark 16:19).

In the Jewish church, the Lord’s power through the outermost forms of truth was represented by the Nazirites and by Samson, who is described as a Nazirite from his mother’s womb and whose power was associated with his hair. “Nazirite” and “Naziriteship” also mean hair.

[3] Samson made this clear when he said, “No razor has come upon my head, because I [have been] a Nazirite from my mother’s womb. If I am shorn, then my strength will leave me and I will become weak, and will be like anyone else” (Judges 16:17). No one could know why Naziriteship with its reference to hair was instituted, and therefore why Samson got his strength from his hair, except by knowing the meaning a head has in the Word. Heads mean the heavenly wisdom angels and people receive from the Lord by means of divine truth. So the hair of the head means heavenly wisdom in its outermost forms and also divine truth in its outermost forms.

[4] Since this is the meaning of hair because of its correspondence with heavenly realities, the command to the Nazirites was that they should not shave the hair of their heads, because this was the Naziriteship of God upon their heads (Numbers 6:1-21); so there was also the command that the high priest and his sons were not to shave their heads or they would die and wrath would fall upon the whole house of Israel (Leviticus 10:6).

[5] Since hair was holy because of this meaning (which comes from its correspondence), the Son of Humanity, the Lord as the Word, was described as having hair that “was white like wool, as white as snow” (Revelation 1:14), and something similar is said of the Ancient of Days (Daniel 7:9). See also what is said on this subject in §35 above.

In short, divine truth or the Word has power in the literal meaning because that is where the Word is in its fullness and because that is where angels from both of the Lord’s kingdoms come together with people in this world.

  
/ 118  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.

From Swedenborg's Works

 

Heaven and Hell #228

Study this Passage

  
/ 603  
  

228. THE POWER OF THE ANGELS OF HEAVEN

That angels have power cannot be comprehended by those who know nothing about the spiritual world and its influx into the natural world. Such think that angels can have no power because they are spiritual and are so pure and unsubstantial that no eye can even see them. But those who look more interiorly into the causes of things take a different view. They know that all the power that a man has is from his understanding and will, for apart from these he is powerless to move a particle of his body. The understanding and will are his spiritual man. This moves the body and its members at every command. For whatever the man thinks, the mouth and tongue speak, and whatever he wills the body does; also giving strength when desired to do so. A man's will and understanding are ruled by the Lord through angels and spirits. So also are all things of his body, because these are from the will and understanding; and if you will believe it, without influx from heaven man cannot even move a step. That this is so has been shown me by much experience. Angels have been permitted to activate my steps, my actions, and my tongue and speech, as they would, and this by influx into my will and thought; and I have learned thereby that of myself I could do nothing. They said afterwards that every man is so ruled, and that he can know this from the doctrine of the Church and from the Word. For he prays that God may send His angels to lead him, direct his steps, teach him, and inspire in him what to think and what to say, and other like things. Yet when man thinks within himself apart from doctrine, he says and believes otherwise. These things have been said to make known what power angels have with man.

  
/ 603  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.