The Bible

 

Hoseas 9

Study

   

1 Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes.

2 Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem.

3 De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra'im skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent.

4 De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus.

5 Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag?

6 For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt.

7 Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt.

8 Efra'im ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus.

9 De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder.

10 Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba'al-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket.

11 Efra'ims herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse!

12 Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem!

13 Efra'im er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra'im må føre sine barn ut til bøddelen.

14 Gi dem, Herre! - Ja, hvad skal du Gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket!

15 All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere.

16 Efra'im er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.

17 Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger.

   

Commentary

 

Love correspondence

  
tiny hand my love, by Jenny Stein

To some degree, there really is no spiritual meaning to the word “love” in the Bible. Why? Because if you truly love another, that is already a spiritual state. To put it simply, the Lord is Love Itself, a perfect and infinite love that is the source of all actual life and substance in the universe. Thus everything we are and everything we experience is a product of the Lord's love; there is no way for us to have any love from ourselves that is not ultimately the Lord's love, because the Lord's love is everything. When we feel love, what we're really doing is opening ourselves to be a conduit for the Lord's love -- truly a spiritual state. This also means that the more we can align our love with the Lord's love, the stronger our experience of love will be. The Lord's love is a constant desire to be conjoined with us, to be able to love us fully while protecting our right to choose. So the more we try to love that way, the more in harmony with Him we will be and the more powerful our feelings of love will be. In a general sense, then, most uses of “love” in the Bible represent a desire for union, connection, powered, and enriched by the Lord.

In Matthew 6:24, this signifies celestial of love. (Arcana Coelestia 3875[3])

In Malachi 2:11, this signifies to conjoin oneself with falsity. (Arcana Coelestia 4434[3])