The Bible

 

1 Mosebok 6

Study

   

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

2 Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.

9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #587

Study this Passage

  
/ 10837  
  

587. That 'Jehovah repented that He had made man on the earth' means mercy, and that 'He was grieved in heart' has a similar meaning, is clear from the consideration that Jehovah foresees from eternity every single thing and therefore never repents. When He made man, that is, created him anew and perfected him to the point of his becoming celestial, He also foresaw that in the process of time he would become the kind of person described here. And because He foresaw the kind of person he would become, He could not repent. This is quite clear in Samuel,

Samuel said, The Invincible One of Israel does not lie, and He will not repent, for He is not a man (homo) that He should repent. 1 Samuel 15:29.

And in Moses,

God is not a man (vir), that He should lie, or a son of man, that He should repent. Has He said, and will He not act? Or has He spoken, and will He not carry it out? Numbers 23:19.

'Repenting' however means having mercy.

[2] Jehovah's, that is, the Lord's mercy includes every single thing which the Lord does towards the human race, whose condition is such that He has mercy on it, on each according to his state. He has mercy therefore on the state of the person He allows to be punished, as He does on that of the person on whom He confers the enjoyment of good. Being punished is a manifestation of mercy because it turns all evil that is being punished towards good. And conferring the enjoyment of good is a manifestation of mercy too, because nobody merits anything good at all. In fact the whole human race is evil, with everyone, if left to himself, rushing into hell. Consequently it is by mercy that anyone is rescued from that place, and by nothing other than mercy, since the Lord does not need anyone to help Him. The word mercy (misericordia) is used therefore because mercy rescues a person from misery (miseriae) and from hell, and so is used with respect to the human race whose condition is such, and it is the product of love towards all because all are such.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.