The Bible

 

1 Mosebok 35

Study

   

1 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!

2 Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,

3 og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

4 Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

5 Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

6 Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.

7 Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.}

8 Da døde Debora, ebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.

9 Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.

10 Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.

11 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.

12 Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.

13 Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

14 Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.

15 Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

16 Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte akel, og hun hadde en hård fødsel.

17 Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.

18 Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}

19 døde akel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

20 Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er akels gravsten; den står der den dag idag.

21 Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.}

22 Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at uben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.

23 Leas sønner var: uben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

24 akels sønner var: Josef og Benjamin.

25 Og akels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.

26 Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

27 Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

28 Og Isaks dager blev hundre og åtti år.

29 Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #4564

Study this Passage

  
/ 10837  
  

4564. And she was buried from under Bethel under the oak. That this signifies that it was rejected forever, is evident from the signification of “being buried,” as being to be rejected, for what is buried is rejected; and from the signification of “under the oak,” as being forever (see above, n. 4552). “From under Bethel” signifies outside of the natural, for what is said to be underneath, or below, in the internal sense is without (see n. 2148). “Bethel” is the Divine natural (n. 4089, 4539).

[2] The case herein is this. Evil both hereditary and actual in a man who is being regenerated is not exterminated so as to vanish or become null and void, but is only separated, and by the Lord’s disposal is rejected to the circumferences (n. 4551, 4552); and it remains so with the man even to eternity; but he is withheld by the Lord from the evil and is kept in good. When this takes place it appears as if evils were cast away and the man purified from them, or as is said, “justified.” All the angels of heaven confess that with them, insofar as it is of themselves, there is nothing but evil and its derivative falsity; but insofar as it is from the Lord, there is good and the derivative truth.

[3] They who have conceived any other opinion on this subject, and have while living in the world confirmed themselves from their doctrine in the idea that they had been justified and were then without sins, thus that they are holy, are remitted into the state of their evils, both from what is actual and from what is hereditary, and are kept in this state until they know by living experience that of themselves they are nothing but evil, and that the good in which they had seemed to themselves to be, was from the Lord, consequently is not theirs, but the Lord’s. Such is the case with the angels, and such also is it with the regenerate among men.

[4] But with the Lord it was otherwise. All the hereditary evil from the mother He altogether removed from Himself, expelled, and cast out. For He had no evil by inheritance from His Father, because He was conceived of Jehovah, but only from the mother. This is the difference; and this is what is meant by the Lord’s being made righteousness, the Holy itself, and the Divine.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.