The Bible

 

1 Mosebok 26

Study

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #3417

Study this Passage

  
/ 10837  
  

3417. And encamped in the valley of Gerar, and dwelt there. That this signifies that He betook Himself to lower rational things, that is, from interior appearances to exterior, is evident from the signification of “encamping,” as being to dispose into order; and from the signification of the “valley of Gerar,” as being lower rational things, or exterior appearances of truth, for a “valley” signifies lower, or what is the same, exterior things (n. 1723), and “Gerar” those which are of faith, thus which are of truth (n. 1209, 2504, 3365, 3384, 3385); and from the signification of “dwelling” as being to be and to live (n. 3384); so that by his “encamping in the valley of Gerar and dwelling there” is signified that the Lord so disposed truths that they might be adapted to the comprehension and genius of those also who are not much in life, but in the doctrinal things of faith; as may be seen from the Word, where also truths are thus adapted.

[2] For example: they who are in doctrinal things, and not so much in life, do not know otherwise than that the heavenly kingdom is similar to kingdoms on earth, in that men become great by ruling over others, this delight being the only one with which they are acquainted, and which they prefer to every other delight; and therefore the Lord spoke in the Word according to this appearance, as in Matthew:

Whosoever shall do and teach, the same shall be called great in the kingdom of the heavens (Matthew 5:19);

and in David:

I said, Ye are gods, and all of you sons of the Most High (Psalms 82:6; John 10:34-35).

And because even the disciples themselves had at first no other opinion respecting the heavenly kingdom than that of greatness and preeminence, as on earth-as is evident in Matthew 18:1; Mark 9:34; Luke 9:46—and also had an idea of sitting on the right hand and the left of a king (Matthew 20:20-21, 24; Mark 10:37), therefore also the Lord replied according to their apprehension and their spirit, saying, when there was a contention among them as to which of them should be greatest:

Ye shall eat and drink at My table in My kingdom; and shall sit on thrones judging the twelve tribes of Israel (Luke 22:30; Matthew 19:28);

for at that time they did not know that heavenly delight is not the delight of greatness and preeminence, but is the delight of humiliation and of the affection of serving others; thus of desiring to be least, and not greatest; as the Lord teaches in Luke:

Whosoever is least among you all, the same shall be great (Luke 9:48).

[3] Thus they who are in the memory-knowledge of knowledges, and not in the life of charity, cannot know that there is any other delight than that which results from preeminence; and because this is the only delight that is seated in their minds, and makes all their life, therefore they are utterly ignorant of the heavenly delight that results from humiliation and the affection of serving others-that is, the delight of love to the Lord and of charity toward the neighbor-consequently of the blessedness and happiness thence derived. This is the reason why the Lord spoke in adaptation to their infirmity, that thereby they might be aroused and introduced to good, so as to learn, and to teach, and to do it. At the same time He teaches the nature of greatness and preeminence in heaven (Matthew 19:30; 20:16, 25-28; Mark 10:31, 42-45; Luke 9:48; 13:30; 22:25-28). These and the like are the appearances of truth of a lower degree; for they do become relatively great, preeminent, powerful, and of authority, seeing that a single angel has greater power than myriads of infernal spirits, yet not from himself, but from the Lord; and he has it from the Lord in the proportion that he believes that he has no power from himself, thus that he is the least; and this he can believe insofar as he is in humiliation and in the affection of being of service to others, that is, insofar as he is in the good of love to the Lord, and of charity toward the neighbor.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.