The Bible

 

1 Mosebok 15

Study

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #4454

Study this Passage

  
/ 10837  
  

4454. And Shechem said unto her father and unto her brothers. That this signifies a consultation of the truth from the ancient Divine stock with the good and truth of this religiosity, is evident from the signification of “saying,” as here being to consult; from the representation of Shechem, as being truth from the ancient Divine stock (see above, n. 4447); from the signification of “father,” who here is Jacob, as being the good of truth (n. 4273, 4337); and from the signification of “brothers,” who here are the sons of Jacob, as being truths, of which above. That “Shechem” is truth from the ancient Divine stock is evident from what was adduced above (see n. 4447); for Hamor the Hivite, together with his nation and family, were remains in the land of Canaan of the Most Ancient Church, which was celestial. More than all the churches in the whole world was this church from the Divine, for it was in the good of love to the Lord. Their voluntary and their intellectual made a one, thus one mind, for which reason they had from good a perception of truth, for the Lord flowed in by an internal way into the good of their will, and through this into the good of their understanding, or into their truth; and this is the reason why this church was preeminently called “Man” (n. 477-479), and also a “likeness of God” (n. 51, 473, 1013). Hence it is evident why Hamor and Shechem are said to be from the ancient Divine stock (see also n. 4399). That the Most Ancient Church which was called “Man,” or by the Hebrew word “Adam,” was in the land of Canaan (as stated above, n. 4447), is very evident from their descendants called “Nephilim” (Genesis 6:4), who were said in Numbers 13:33 to have been in the land of Canaan (see n. 581). But at that time all that land was called the “land of Canaan” which extended from the river of Egypt to the Euphrates (Genesis 15:18).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.