The Bible

 

1 Mosebok 15

Study

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #1815

Study this Passage

  
/ 10837  
  

1815. He said unto him, I am Jehovah. That this signifies the Lord’s internal man, which is Jehovah, and from which He had perception, is evident from what has been already said, namely, that the Lord’s Internal, that is, whatever the Lord received from the Father, was Jehovah in Him, for He was conceived from Jehovah. What a man receives from his father is one thing, and what he receives from his mother is another. From his father a man receives all that is internal, his soul itself or life being from the father; but he receives from his mother all that is external. In a word, the interior man, or spirit itself, is from the father; but the outer man, or body itself, is from the mother; which everyone can comprehend merely from the fact that the soul itself is implanted by the father, and this begins to clothe itself in a little bodily form in the ovum. Whatever is afterwards added, whether in the ovum or in the womb, is of the mother, for it has no increase from anywhere else.

[2] It may be seen from this that as to His internals the Lord was Jehovah. But because the external, which the Lord received from the mother, was to be united to the Divine or Jehovah, and this through temptations and victories, as before said, it could not appear otherwise to Him in those states, than that when He spoke with Jehovah it was as it were with another; when yet He spoke with Himself, that is, so far as He was in a state of conjunction. The Lord’s perception, which He had in the highest perfection above all who have been born, was from His Internal, that is, from Jehovah Himself, which is here signified in the internal sense by the words, “Jehovah said unto him.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.