The Bible

 

Esekiel 41

Study

   

1 Så førte han mig til det Hellige, og han målte pilarene: de var seks alen brede på den ene og seks alen brede på den andre side - det var teltets bredde.

2 Døren var ti alen bred, og sideveggene ved døren var fem alen på hver side; og han målte dets* lengde: den var firti alen, og bredden: den var tyve alen. / {* det Helliges; ESK 41, 1.}

3 Så gikk han innenfor* og målte dørens pilarer: de holdt to alen, og døren: den holdt seks alen, og dørens bredde: den var syv alen. / {* i det Aller-helligste; ESK 41, 4.}

4 Og han målte dets lengde: den var tyve alen, og bredden: den var tyve alen, like mot templet*, og han sa til mig: Dette er det Aller-helligste. / {* d.e. det Hellige; ESK 41, 1.}

5 Så målte han husets vegg: den var seks alen, og sidekammernes bredde: den var fire alen, rundt omkring hele huset.

6 Og sidekammerne lå, kammer ved kammer, i tre stokkverk, tretti i hvert stokkverk, og de nådde til den vegg som huset hadde mot sidekammerne rundt omkring, så de var festet; men de var ikke festet til husets vegg.

7 Og bredden på sidekammerne tiltok rundt omkring, jo høiere en kom op; for bygningen om huset gikk høiere og høiere op rundt omkring huset. Derfor var bredden mot huset større oventil, og fra det nederste stokkverk steg en op i det øverste gjennem det midterste.

8 Og jeg så at huset hadde en forhøining rundt omkring; sidekammernes grunnvoller var en hel stang, seks alen til kanten.

9 Bredden av den vegg sidekammerne hadde utad, var fem alen, og den frie plass mellem husets sidekammere

10 og de andre kammer hadde en bredde av tyve alen rundt omkring hele huset.

11 Og sidekammernes dører vendte ut mot den frie plass, én dør mot nord og én dør mot syd, og bredden av den frie plass var fem alen rundt omkring.

12 Og den bygning som lå imot den avsondrede plass på vestsiden, var sytti alen bred, og bygningens vegg var fem alen i bredde rundt omkring, og dens lengde var nitti alen.

13 Så målte han huset: det var hundre alen langt, og den avsondrede plass og bygningen med dens vegger var hundre alen i lengde.

14 Og bredden av husets forside og den avsondrede plass mot øst var hundre alen.

15 Og han målte lengden av bygningen mot den avsondrede plass, den bygning som lå på dens bakside, og dens svalganger på begge sider: det var hundre alen; likeså det indre tempel og forgårdens haller.

16 Dørtresklene og vinduene med fast gitter og svalgangene rundt omkring i deres tredobbelte stokkverk - ovenfor dørtreskelen var det et panel av tre rundt omkring, og jorden nådde op til vinduene, og vinduene var dekket -

17 og rummet over dørene og rummet inn til det indre hus og utadtil og på hele veggen rundt omkring, innvendig og utvendig, alt var efter mål.

18 Og det var gjort kjeruber og palmer, én palme mellem to kjeruber, og kjerubene hadde to ansikter,

19 et menneskes ansikt mot palmen på den ene side og en ung løves ansikt mot palmen på den andre side; således var det gjort på hele huset rundt omkring.

20 Fra jorden til ovenfor døren var det gjort kjeruber og palmer, på templets* vegg. / {* det Helliges.}

21 Templet* hadde firkantede dørstolper, og fremsiden på helligdommen** hadde samme utseende. / {* det Hellige.} / {** det Aller-helligste.}

22 Alteret* var av tre, tre alen høit og to alen langt, og det hadde sine hjørner, og langsiden og veggene var av tre; og han talte til mig og sa: Dette er bordet som står for Herrens åsyn. / {* d.e. røkofferalteret.}

23 Og templet og helligdommen hadde to dører.

24 Og dørene hadde to fløier, to bevegelige dørfløier; den ene dør hadde to fløier og likeså den andre.

25 Og på dem, på templets dører, var det gjort kjeruber og palmer, likesom de som var gjort på veggene; og det var en tverrbjelke av tre foran forhallen utentil.

26 Og det var vinduer med fast gitter og palmer på forhallens sidevegger, på begge sider, og i husets sidekammere og på tverrbjelkene.

   

From Swedenborg's Works

 

True Christian Religion #260

Study this Passage

  
/ 853  
  

260. It should furthermore be known that the literal sense is a protection to prevent the genuine truths hidden within being harmed. It acts as a protection because that sense can be twisted in different directions and explained as it is understood, without its internal being harmed or violated. For it does no harm for the literal sense to be understood differently by different people; but harm is done, if a person introduces falsities which are in opposition to the Divine truths, and this is only done by those who have convinced themselves of false ideas. This is what does violence to the Word. The literal sense acts as a protection to prevent this happening, and this occurs with those whose religion has given them false ideas, but who have not convinced themselves of these falsities. The literal sense of the Word acting as a protection is what is meant by cherubim in the Word, and it is there described by them. This protection is meant by the cherubim which were placed at the entrance to the garden of Eden after Adam and his wife were expelled from it. We read of these:

When Jehovah God had cast out the man, He made cherubim to dwell on the east of the garden of Eden, and the flame of a sword turning this way and that, to guard the way to the tree of life, Genesis 3:23-24.

[2] No one can know what this means, unless he knows the meaning of cherubim, of the garden of Eden and the tree of life in it; and also of the flame of a sword turning this way and that. These details have been explained in the section dealing with this chapter in ARCANA CAELESTIA, published in London. This shows that cherubim mean protection, the way to the tree of life means the approach to the Lord, which people make by means of the truths of the spiritual sense of the Word; the flame of a sword turning means Divine truth at the outermost level, which resembles the Word in its literal sense, in being capable of being twisted like this. The meaning of the cherubim made of gold placed on the two ends of the mercy-seat, which was above the ark in the tabernacle (Exodus 25:18-21), is similar. The ark meant the Word, because the Ten Commandments contained in it were the rudiments of the Word; the cherubim there meant protection, which is why the Lord spoke with Moses from between them (Exodus 25:22; 37:9; Numbers 7:89). He spoke in the natural sense, for He does not speak with man except in fulness, and in the literal sense Divine truth is in its fulness (214-224 above). Nor was anything else meant by the cherubim on the hangings of the tabernacle and on the veil (Exodus 26:1, 31). For the hangings and veils of the tabernacle meant the outermost of heaven and the church, and so also of the Word (220 above). Likewise the cherubim carved on the walls and the doors of the temple at Jerusalem (1 Kings 6:29, 32, 35; 221 above); and equally the cherubim in the new temple (Ezekiel 41:18-20).

[3] Since cherubim meant protection to prevent the Lord, heaven and Divine truth as it is inwardly in the Word, being directly approached, but only indirectly through the outermost, this is why it is said of the king of Tyre:

You who set the seal on your measured space, full of wisdom and perfect in beauty, you were in Eden the garden. Every kind of precious stone was your covering. You, cherub, were the expanse of the covering. I have destroyed you, cherub who cover, in the midst of the stones of fire, Ezekiel 28:12-14, 16.

Tyre means the church as regards its knowledge of truth and good, and so the king of Tyre means the Word, which is the place and source of that knowledge. It is obvious that in this passage the king means the Word at the outermost level, and cherub means protection, for it says 'You who set the seal on your measured space; every kind of precious stone was your covering; you, cherub, were the expanse of the covering' as well as 'cherub who cover'. The precious stones which are also named there mean the contents of the literal sense (217-218 above).

Because cherubim mean the Word at the outermost level and also its protection, it is said in the Psalms of David:

Jehovah tilted the heavens and came down, and rode upon a cherub, Psalms 18:9-10.

Shepherd of Israel, who sits upon the cherubim, shine forth, Psalms 80:1. Jehovah that sits upon the cherubim, Psalms 99:1.

Riding on the cherubim or sitting on them means the outermost sense of the Word. The Divine truth in the Word and its nature are described by the four creatures, which are also called cherubim (in Ezekiel, chapters 1, 9-10); and also by the four creatures in the midst of the throne and beside the throne (Revelation 4:6ff). (See Apocalypse Revealed published by me at Amsterdam, 239, 275, 3-14.)

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.