The Bible

 

Esekiel 27

Study

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Og du menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus!

3 Si til Tyrus, som bor ved havets innløp, som handler med folkene på mange kyster: Så sier Herren, Israels Gud: Tyrus! du sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet.

4 Midt i havet er dine landemerker; dine bygningsmenn gjorde din skjønnhet fullkommen.

5 Av cypresser fra Senir bygget de begge dine plankesider; sedrer fra Libanon hentet de for å gjøre mast på dig.

6 Av eker fra Basan gjorde de dine årer; dine rorbenker gjorde de av elfenben innlagt i buksbom fra Kittims øer.

7 Fint utsydd lin fra Egypten var det du foldet ut som ditt flagg; blått og purpurrødt tøi fra Elisa-øene var ditt soltelt.

8 Folk fra Sidon og Arvad var dine rorskarer; de kloke menn som fantes hos dig, Tyrus, var dine styrmenn.

9 Gebals eldste og dets kloke menn var hos dig og bøtte dine brøst; alle havets skib og sjøfolk var hos dig og handlet med dig.

10 Menn fra Persia og Lud og Put gjorde krigstjeneste i din hær; skjold og hjelm hengte de op i dig, de gav dig glans.

11 Arvads sønner stod med din egen hær på dine murer rundt omkring og djerve menn på dine tårn; sine skjold hengte de op på dine murer rundt omkring; de gjorde din skjønnhet fullkommen.

12 Tarsis handlet med dig fordi du var rik på alle slags gods; med sølv, jern, tinn og bly betalte de dine varer.

13 Javan, Tubal og Mesek var dine kremmere; med mennesker* og kobberkar betalte de dine varer. / {* d.e. træler.}

14 Togarma-folket betalte dine varer med vognhester og ridehester og mulesler.

15 Dedans sønner var dine kremmere; mange kystland mottok varer av din hånd, elfenben og ibenholt gav de dig til betaling.

16 Syria handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider; med karfunkler, purpur og utsydd tøi og fint lin og koraller og rubiner betalte de dine varer.

17 Juda og Israels land var dine kremmere; med hvete fra Minnit og søte kaker og honning og olje og balsam betalte de dine varer.

18 Damaskus handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider, på allslags gods; de kom med vin fra Helbon og hvit ull.

19 Vedan og Javan fra Usal betalte dine varer, så skinnende jern, kassia og kalmus kom i din handel.

20 Dedan handlet med dig med dekkener til å ride på.

21 Arabia og alle Kedars fyrster mottok varer av din hånd; med lam og værer og bukker handlet de med dig.

22 Sjebas og amas kremmere var dine kremmere; med beste slag av allehånde velluktende urter og med allehånde kostbare stener og gull betalte de dine varer.

23 Karan og Kanne og Eden, Sjebas kremmere, Assur og Kilmad handlet med dig;

24 de handlet med dig med prektige klær, med kapper av purpurfarvede og utsydde tøier og med hele skatter av tvunnet, mangefarvet garn, med tvunne og sterke snorer på ditt marked.

25 Tarsis-skib var dine karavaner, de drev din handel, og du blev fylt og overmåte rik, der du lå midt ute i havet.

26 På store vann førte dine rorskarer dig ut - østenvinden knuser dig midt i havet.

27 Ditt gods og dine varer, din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, de som bøter dine brøst, og de som driver din handel, alle de krigsmenn du har hos dig, og hele det mannskap du har ombord, skal falle midt ute i havet på den dag du faller.

28 Ved lyden av dine styrmenns skrik skal dine marker beve.

29 Og de skal stige ut av sine skib, alle de som sitter ved årene, sjøfolkene og alle styrmenn på havet; de skal gå i land.

30 De skal bryte ut i jammerrop over dig, og de skal kaste støv på sine hoder og velte sig i asken.

31 De skal rake sig skallet for din skyld og binde sekk om sig, og de skal gråte over dig i bitter sorg, med bitter veklage.

32 I sin jammer skal de stemme i en klagesang over dig og si: Hvem er lik Tyrus, den stad som nu er blitt taus, der den ligger midt ute i havet?

33 Da dine varer kom inn fra havene, mettet du mange folkeslag; med alt ditt gods og alle dine varer gjorde du jordens konger rike.

34 Nu, da du er knust og er sunket i havets dyp, er dine varer og hele ditt mannskap gått til grunne med dig.

35 Alle de som bor i kystlandene, skal forferdes over dig, og deres konger skal gyse med redsel i sine ansikter.

36 Kjøbmennene rundt om blandt folkene skal spotte over dig: En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.

   

From Swedenborg's Works

 

Doctrine of the Lord #27

Study this Passage

  
/ 65  
  

27. The Lord is called the Son of man when the subject is redemption, salvation, reformation and regeneration. This is clear from the following:

...the Son of man (came) to give His life a redemption for many. (Matthew 20:28, Mark 10:45)

...the Son of man has come to save..., (and) not...to destroy.... (Matthew 18:11, Luke 9:56)

...the Son of man has come to seek and to save that which was lost. (Luke 19:10)

(The Son of man came) that the world through Him might be saved. (John 3:17)

He who sows the good seed is the Son of man. (Matthew 13:37)

The subject there is redemption and salvation, because these are accomplished by the Lord through the Word, and the Lord therefore calls Himself the Son of man.

The Lord says that “the Son of man has power...to forgive sins” (Mark 2:10, Luke 5:24), that is, to save from them. Also, that He is Lord of the Sabbath, because He is the Son of man (Matthew 12:8, Mark 2:28, Luke 6:5), since He is the Word that He teaches then. Moreover, He says in John:

Labor not for the food which perishes, but for the food which endures to everlasting life, which the Son of man will give you.... (John 6:27)

Food means all the truth and goodness of doctrine drawn from the Word, thus from the Lord.

This, too, is meant by the manna and bread referred to there that descended from heaven, and by the following declaration as well in the same chapter:

...unless you eat the flesh of the Son of man and drink His blood, you have no life in you. (John 6:53)

Flesh, or bread, is the goodness of love gained from the Word, while blood, or wine, is the goodness of faith gained from the Word, both originating from the Lord.

[2] The Son of man has the same symbolism in other places where the Son of man is mentioned. So, for example, in the following:

Foxes have holes and birds...have nests, but the Son of man has nowhere to lay His head. (Matthew 8:20, Luke 9:58)

This means that the Word would have no place among the Jews, as the Lord also says in John 8:37. Nor would they have it abiding among them, because they did not acknowledge Him (John 5:38).

The Son of man means the Lord in relation to the Word as well in the book of Revelation:

(I saw) in the midst of the seven lampstands one like the Son of man, clothed with a long robe and girded about the breasts with a golden girdle. (Revelation 1:13ff.)

Various things in that book represent the Lord as the embodiment of the Word, for which reason He is called the Son of man.

In Psalms:

Let Your hand be upon the man of Your right hand, upon the Son of man whom You made strong for Yourself. Then we will not turn back from You; revive us.... (Psalms 80:17-18)

The man of the right hand here as well is the Lord in relation to the Word, like the Son of man. He is called the man of the right hand because the Lord has power from Divine truth, which is also what the Word is, and He had Divine power when He fulfilled the whole of the Word. That is why He also said that people would see the Son of Man sitting at the right of the Father with power (Mark 14:62).

  
/ 65  
  

Published by the General Church of the New Jerusalem, 1100 Cathedral Road, Bryn Athyn, Pennsylvania 19009, U.S.A. A translation of Doctrina Novae Hierosolymae de Domino, by Emanuel Swedenborg, 1688-1772. Translated from the Original Latin by N. Bruce Rogers. ISBN 9780945003687, Library of Congress Control Number: 2013954074.