The Bible

 

Esekiel 1

Study

1 Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud.

2 På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført -

3 da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham.

4 Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.

5 Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse,

6 og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.

7 Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.

8 Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.

9 Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem.

10 Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.

11 Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer.

12 Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

13 Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.

14 Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt.

15 Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.

16 Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre.

17 Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk.

18 Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul.

19 Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig.

20 Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

21 Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

22 Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder.

23 Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.

24 Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger.

25 Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.

26 Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.

27 Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans;

28 likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte.

From Swedenborg's Works

 

Divine Providence #134

Study this Passage

  
/ 340  
  

134a. 2. No one is reformed by visions or by conversations with the dead, because they compel. There are two kinds of visions, divine and demonic. Divine visions are given by means of portrayals in heaven, while demonic visions are effected though magical events in hell. There are imaginary visions as well, visions that are the illusions of a mind that has lost its bearings.

Divine visions (which as just noted are given by means of portrayals in heaven) are the kind that happened to the prophets. When they were having these visions they were not in the body but in the spirit, because visions cannot happen to us while we are physically awake. So when the prophets saw visions, it says that they were in the spirit, as the following passages show.

Ezekiel said, "The spirit lifted me up and took me back to Chaldea to the captivity in a vision of God, in the spirit of God; so the vision that I saw came over me" (Ezekiel 11:1, 24). Then too, spirits held him up between earth and heaven and brought him to Jerusalem in visions of God (Ezekiel 8:3 and following). The same thing happened in a vision of God or in the spirit when he saw the four animals that were cherubim (Ezekiel chapters 1 and 10) and when he saw the new temple, the new earth, and the angel measuring them (Ezekiel chapters 40-48). It says in chapter Ezekiel 40:2, 26 that he was in visions of God at the time, and in chapter Ezekiel 43:5 that he was in the spirit.

[2] Zechariah was in the same kind of state when he saw the man on horseback among the myrtle trees (Zechariah 1:8 and following), when he saw the four horns and the man with a measuring line in his hand (Zechariah 1:18, 20, 21; Zechariah 2:1 and following), when he saw the lampstand and the two olive trees (Zechariah 4:1 and following), when he saw the flying scroll and the ephah (Zechariah 5:1, 6), and when he saw the four chariots coming out from the four mountains, and the horses (Zechariah 6:1 and following).

Daniel was in the same kind of state when he saw the four beasts rising from the sea (Daniel 6:1 [7:1] and following), and when he saw the battles of the ram and the goat (Daniel 8:1 and following). It says in Daniel 7:1-2, 7, and 13; in Daniel 8:2; and in Daniel 10:1, 7, and 8 that he saw these things in the vision of his spirit, and it says in Daniel 9:21 that he saw the angel Gabriel in a vision.

[3] John was in the vision of the spirit when he saw the things he describes in the Book of Revelation--for example, when he saw the seven lampstands with the Human-born One in their midst (Revelation 1:12-16), when he saw the throne in heaven with someone sitting on it, surrounded by the four animals that were cherubim (Revelation 4), when he saw the book of life taken by the Lamb (Revelation 5), when he saw the horses come out of the book (Revelation 6), when he saw the seven angels with their trumpets (Revelation 8), when he saw the pit of the abyss opened with the locusts coming out of it (Revelation 9), when he saw the dragon and its battle with Michael (Revelation 12), when he saw the two beasts rise up, one from the sea and one from the land (Revelation 13), when he saw the woman sitting on the scarlet beast (Revelation 17) and the destruction of Babylon (Revelation 18), when he saw the white horse with someone riding it (Revelation 18 [19]), when he saw the new heaven and the new earth and the holy Jerusalem coming down from heaven (Revelation 21), and when he saw the river of water of life (Revelation 22). It says that he saw these things in the vision of his spirit in Revelation 1:11 [1:10]; Revelation 4:2; Revelation 5:1; Revelation 6:1; and Revelation 21:12 [21:10].

These were the kinds of visions that were visible from heaven to the sight of their spirits and not to their physical sight.

Things like this do not happen nowadays, because if they did they would not be understood, since they happen by means of images whose details are pointing to inner features of the church and secrets of heaven. It was foretold in Daniel 9:24 that they would stop when the Lord came into the world.

However, demonic visions have sometimes occurred. They are brought about by spirits who inspire deceptive passions and visions and who call themselves the Holy Spirit because of a mental confusion that engulfs them. Now, however, these spirits have been gathered in by the Lord and consigned to a hell separate from the other hells.

We can see from all this that no one can be reformed by any visions except the ones that are in the Word. There are imaginary visions as well, but these are nothing but the illusions of a mind that has lost its bearings.

134b. The story that the Lord told about the rich man in hell and Lazarus in Abraham's lap shows that no one is reformed by conversations with the dead. The rich man said, "Father Abraham, I beg you to send Lazarus to my father's house where I have five brothers, to bear witness to them so that they do not come to this place of torment." Abraham said to him, "They have Moses and the prophets: let them heed them." But he said, "No, father Abraham, but if someone came to them from the dead, they would repent." He answered him, "If they do not heed Moses and the prophets, they would not be convinced if someone rose from the dead" (Luke 16:27-31).

Conversations with the dead may lead to the same results as miracles that I have just described. That is, we may be convinced and be constrained to worship for a short while. However, since this deprives us of rational functioning at the same time that it hems in our evils, as already noted [130-131, 133], this spell or inner restraint is released and the pent-up evils erupt in blasphemy and profanation. Still, this happens only when spirits have imposed some religious dogma. No good spirit--let alone any angel of heaven--would ever do this.

  
/ 340  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.