The Bible

 

Esekiel 1

Study

1 Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud.

2 På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført -

3 da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham.

4 Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.

5 Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse,

6 og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.

7 Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.

8 Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.

9 Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem.

10 Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.

11 Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer.

12 Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

13 Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.

14 Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt.

15 Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.

16 Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre.

17 Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk.

18 Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul.

19 Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig.

20 Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

21 Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

22 Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder.

23 Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.

24 Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger.

25 Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.

26 Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.

27 Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans;

28 likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte.

From Swedenborg's Works

 

Apocalypse Explained #1038

Study this Passage

  
/ 1232  
  

1038. And I saw a woman sitting on a scarlet beast. That this signifies the dominion of that religious persuasion over the holy things of the Word, is evident from the signification of a woman, as denoting the church (concerning which see n. 555, 707, 721, 730); in this case Babylon, which is not a church but a religious persuasion, devastated of all the truth and good of the church - that it is Babylon which is understood by this woman is manifestly evident from the fifth verse of this chapter - and from the signification of sitting, as denoting to rule; see just above (n. 1033); and from the signification of the scarlet beast, as denoting the Word as to the holy things thereof, which the woman, which is Babylon, profaned by dominion over them.

That by the scarlet beast is signified the Word as to the holy things thereof, which are profaned by Babylon, is evident from the following parts of this chapter, where it is said:

It was, and is not, and is about to ascend out of the abyss, and to go into destruction (vers. 8, 11).

And afterwards:

That the ten horns of the beast were ten kings, who had hatred against the whore, and would make her devastated and naked, and devour her flesh, and burn her with fire, and would give the kingdom to the beast (vers. 16, 17).

From these words, in the spiritual sense, it is evident, that by the scarlet beast is signified the Word as to the holy things thereof.

[2] The reason why the Divine Word can be signified by a beast is, that many of the holy things of the church are signified by beasts in the Word:

As the cherubs, seen as four beasts, in Ezekiel (1; 10).

And the four beasts, or the four animals, which also were cherubs, were seen by John, sitting and standing before the throne, in the Apocalypse (4:6-10; 5:6-12; 7:11; 14:3).

And by these, as cherubs, is signified Providence and defence that the Lord may not be approached except by the good of love; and thence also they signify the Word in the letter, because this is for a defence (concerning which see above, n. 277, 278, 717). And, moreover, all the beasts which were sacrificed, as oxen, heifers, goats, she-goats, kids, rams, sheep, and lambs, signified holy things of the church, as is evident from the things shown above (n. 277, 283, 362, 552, 650, 781, 817). Hence it is, that men from charity are called sheep; indeed, the Lord Himself, from Divine innocence, is called a Lamb, and from Divine power a Lion.

These things are mentioned in order that it may not appear wonderful, that by the beast is here signified the Word; but the Word in the letter, wherein it is natural. Beast also, in a general sense, in the Word, signifies the natural as to affection. The reason why the beast was seen of a scarlet colour is, that scarlet signifies truth from a heavenly origin, such as is the truth of the Word in the sense of the letter or natural sense, which is meant by what is holy in it. Something nearly similar is signified

By the whore seen sitting upon many waters (ver. 1 of this chapter);

Also:

Upon many treasures (inJeremiah 51:13).

For by many waters and many treasures are there signified the truths of the Word, and thence the holy things of the church, which are adulterated (see above, n. 1033). The signification of scarlet will be seen in the explanation of the verse following.

  
/ 1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.