The Bible

 

Amos 8

Study

   

1 Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Der stod en kurv med moden frukt.

2 Og han sa: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til mig: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd.

3 Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dag, sier Herren, Israels Gud; der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet.

4 Hør dette, I som higer efter å opsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet,

5 I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten

6 og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn?

7 Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort.

8 Må ikke derfor jorden skjelve, og alle som bor på den, sørge? Må ikke hele jorden heve sig som Nilen, stige og falle som Egyptens elv?

9 Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høilys dag.

10 Og jeg vil omskifte eders høitider til sorg og alle eders sanger til klage, jeg vil legge sekk om alle lender og la hvert hode bli skallet; jeg vil gjøre det så som når en sørger over sin eneste sønn, og la enden bli som en ulykkens dag.

11 Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord.

12 Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens ord, men de skal ikke finne det.

13 På den dag skal de fagre jomfruer og de unge menn vansmekte av tørst,

14 de som sverger ved Samarias synd* og sier: Så sant din gud lever, Dan, og så sant han lever han de dyrker i Be'erseba! Og de skal falle og ikke reise sig mere. / {* avgud; 5MO 9, 21.}

   

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #2841

Study this Passage

  
/ 10837  
  

2841. 'The angel of Jehovah called to Abraham a second time out of heaven' means a still greater comfort received by the Lord [from the Divine]. This is clear from the meaning of 'calling out of heaven' as giving comfort to, and from the meaning of 'the angel of Jehovah' as the Lord's Divine itself, dealt with above in 2821, where the same words occur. The expression a second time is used here because a greater comfort is received. The comfort received first is contained in verses 12-14, where Divine providence is the subject, that comfort being that those members of the human race who are called spiritual would be adopted. The second comfort, which is greater, is contained in the verses which follow below - in verses 17-18, and those that follow to the end of the chapter - the comfort in this case being that those spiritual ones would be multiplied as the stars of the heavens and as the sand on the seashore, and that not only those people would be saved but also all in whom goodness may be found. These things were the objects of the Lord's love, and therefore such things brought Him comfort. No one finds any comfort except in the things which are the objects of his love.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.