The Bible

 

Amos 5

Study

   

1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}

13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

26 Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. / {* d.e. Moloks.}

27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

   

Commentary

 

Damascus

  

In Genesis 14:15, Damascus, being the chief city of Syria, signifies knowledge of good and truth. (Arcana Coelestia 1715)

In Ezekiel 27:18, this signifies external knowledge. (Apocalypse Explained 376[18])

In Isaiah 17:3, this signifies people who value religion for knowing only external things. (The Inner Meaning of the Prophets and Psalms 17)

Damascus and Aroer (Isaiah 17:1, 2) signify knowledge of truth and good. See Eliezer of Damascus.

(References: Apocalypse Explained 911)

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #1094

Study this Passage

  
/ 10837  
  

1094. 'A slave of slaves will he be to his brothers' means the lowest thing in the Church. This is clear from the nature of external worship separated from internal. That external worship regarded in itself is nothing at all unless internal worship exists to sanctify it may become clear to anyone. What is external adoration without adoration of the heart but a mere gesture of the body? What is prayer on the lips if the mind is not in it but a meaningless babble? And what is any activity if there is no intention within it but a kind of nothing? Consequently everything external is in itself something soulless, living solely from that which is internal.

[2] The character of external worship separated from internal has been made clear to me from many experiences in the next life. The sorceresses and witches there attended church and the sacraments during their lifetime as frequently as any others did. The deceitful likewise, indeed more often than others; and so also those who delighted in robbery, as well as the avaricious. Yet they are in hell where they utterly hate the Lord and the neighbour intensely. With them internal worship had been present in the external either to the intent that the world might see it, or so that they might gain possession of the worldly, earthly, and bodily things they coveted, or so that they might mislead by an outward show of holiness. Or it may have been out of an acquired habit. That such people are very prone to worshipping whichever god or idol favours them and their own evil desires is quite clear. This is especially clear from the Jews who, because they made worship consist in nothing except external things, fell away so many times into idolatry. The reason is that such worship in itself is altogether idolatrous, for they are worshipping what is external.

[3] The external worship of the nations in the land of Canaan, who worshipped the baals and other gods, was very similar. They had not only temples and altars but also sacrifices, so that their external worship differed little from the worship of the Jews. The only difference was that the name they had for their god was Baal, Ashtaroth, or some other, whereas the Jews had the name Jehovah. As they also do even today, the Jews imagined that merely the naming of Jehovah made them holy and chosen people, when in fact that led rather to greater condemnation of them than of others. For that naming made them capable of profaning what was holy, which the gentiles could not do. Such is the worship called 'Canaan', who is referred to as 'a slave of slaves'. That 'a slave of slaves' means the lowest thing in the Church may be seen in the next verse.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.