Apocalypse Revealed #243
243. The third living creature had a face like a human being. This symbolizes the Divine truth of the Word in respect to its wisdom.
A human being in the Word symbolizes wisdom, because the human being was born to receive wisdom from the Lord and become an angel. The wiser someone is, therefore, the more human he is. True human wisdom consists in perceiving the existence of God, the nature of God, and what pertains to God. This is what the Divine truth of the Word teaches.
That a human being symbolizes wisdom is apparent from the following passages:
I will make a man more rare than fine gold, and a human being more rare than the gold of Ophir. (Isaiah 13:12)
A man means intelligence, and a human being wisdom.
...the inhabitants of the earth shall be burned up, and rare will be the human being left. (Isaiah 24:6)
...I will sow the house of Israel and the house of Judah with the seed of a human being and the seed of an animal. (Jeremiah 31:27)
You are My flock...; you are humankind, I am your God. (Ezekiel 34:31)
...the ruined cities shall be filled with a flock of humankind. (Ezekiel 36:38)
I looked upon the earth when, lo, it was empty and void, and to the heavens when they had not their light... I looked when, lo, there was no human being... (Jeremiah 4:23, 25)
They sacrifice a human being, they kiss the calves. (Hosea 13:2)
He measured the wall (of the Holy Jerusalem): one hundred and forty-four cubits, the measure of a human being, which is that of an angel. (Revelation 21:17)
So, too, in many other places, where a human being symbolizes someone who is wise, and in an abstract sense, wisdom itself.
1 Samuels 8
1
Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
2
Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
3
Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
4
Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i
ama.
5
Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
6
Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
7
Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
8
Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
9
Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
10
Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
11
Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
12
Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
13
Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
14
Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
15
Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
16
Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
17
Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
18
Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
19
Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
20
Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
21
Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
22
Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
