Библијата

 

2 Mosebok 9

Студија

   

1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

2 For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,

3 da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.

4 Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke noget av alt det som hører Israels barn til.

5 Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.

6 Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.

7 Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.

8 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,

9 og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.

10 Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.

11 Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.

12 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses

13 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

14 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.

15 For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;

16 men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.

17 Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.

18 Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.

19 Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal .

20 De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;

21 men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.

22 Da sa Herren til Moses: ekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.

23 Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.

24 Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.

25 Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.

26 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.

27 Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.

28 Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.

29 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.

30 Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.

31 Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;

32 men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.

33 Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.

34 Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.

35 Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.

   

Од делата на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #7695

Проучи го овој пасус

  
/ 10837  
  

7695. 'And Pharaoh hastened to call Moses and Aaron' means fear at this time of the truth from God. This is clear from the meaning of 'hastening' as acting out of fear, for all haste is the result of some feeling that has been aroused, in this case a feeling of fear, as is evident from Pharaoh's words 'I have sinned against Jehovah your God, and against you; plead with Him to remove from me this death only'; from the representation of 'Pharaoh' as those who engage in molestation, dealt with rather often; and from the representation of 'Moses and Aaron' as the truth from God, 'Moses' being inward truth and 'Aaron' outward truth, dealt with in 7089, 7382.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Од делата на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #7089

Проучи го овој пасус

  
/ 10837  
  

7089. 'And afterwards Moses and Aaron came' means the Divine Law and the teachings derived from it. This is clear from the representation of 'Moses' as the Lord in respect of the Divine Law, dealt with in 6752; and from the representation of 'Aaron' as teachings that present what is good and true, dealt with in 6998. The expression 'Divine Law', which Moses represents, is used to mean the Word as it is in its internal sense, thus as it is in heaven, whereas the expression 'teaching' is used to mean the Word as it is in its literal sense, thus as it is on earth. How great the difference is may be recognized from the explanations given so far that have regard to the internal sense of the Word. Let the Ten Commandments, which specifically are called the Law, be used to illustrate the point. The literal meaning of them is that one should honour one's parents, not kill, commit adultery, or steal, and so on. But the internal sense is that one should worship the Lord, not harbour hatred, falsify what is true, or claim for oneself what is the Lord's. These are the ways in which those four commandments are understood in heaven, and the rest too in their own manner. For in heaven they know no other Father than the Lord; therefore instead of honouring parents they take the commandment to mean that the Lord should be worshipped. In heaven they do not know what it is to kill, for they live for ever; but instead of killing they understand harbouring hatred and harming another person's spiritual life. Nor in heaven do they know what it is to commit adultery; consequently they perceive instead what corresponds to that prohibition - being forbidden to falsify what is true. And instead of stealing they take the prohibition to mean that one should not take away from the Lord anything such as goodness and truth and claim it as one's own.

[2] This is what the Law and also the whole of the Word is like in heaven, and so what it is like in its internal sense. Indeed it is far more profound, for most of what they think and say in heaven cannot find expression in the words of human speech, because they are in the spiritual world, not the natural world, and things belonging to the spiritual world are as greatly superior to those belonging to the natural world as non-material things are to material. Yet because material things nevertheless correspond to them, material things can be used to disclose them. That is, natural speech can be used but not spiritual, for spiritual speech does not consist of material words but of spiritual words. And spiritual words consist of ideas that are converted into words in the spiritual atmosphere, and are represented by variegations of heavenly light, heavenly light being in itself nothing other than Divine intelligence and wisdom radiating from the Lord. All this shows what is meant by the Divine Law in its genuine sense, which 'Moses' represents, and what is meant by teaching, which 'Aaron' represents.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.