Die Bibel

 

Hoseas 13

Lernen

   

1 Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

12 Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

15 For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

   

Die Bibel

 

Esekiel 37:12

Lernen

       

12 Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1238

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1238. As for Eber meaning a nation as well, whose father was thus named Eber, the position is this: Those named so far were nations with whom the Ancient Church existed. All of them were called sons of Shem, Ham, Japheth, or Canaan, because 'Shem, Ham, Japheth, and Canaan' meant differing types of worship in the Church. Noah, Shem, Ham, Japheth, and Canaan never were actual people, but because the Ancient Church in particular was such, and every Church in general is such, that it includes a true internal, a corrupted internal, a true external, and a corrupted external, these names were therefore adopted so that all differences in general could be related to those characters and their sons as to their heads. The nations named here also at first possessed such worship, for which reason they are called the sons of one of Noah's sons, and also such forms of worship themselves are meant by the names of these nations in the Word.

[2] This first Ancient Church meant by Noah and his sons was not confined to a few people but was spread throughout many kingdoms, as is clear from the nations mentioned - throughout Assyria, Mesopotamia, Syria, Ethiopia, Arabia, Libya, Egypt, Philistia up to Tyre and Sidon, and throughout the whole of the land of Canaan, on this side of the Jordan and on the other side. Subsequently however a certain type of external worship started in Syria which spread far and wide from there and through many countries, particularly Canaan. It was a different form of worship from the worship of the Ancient Church. And because something of a Church arose in this way that was separate from the Ancient Church, a new Church so to speak rose up from it which may therefore be called the second Ancient Church. Eber was its first founder, and therefore this Church took its name from Eber. As stated already, everybody at that time was distinguished into separate houses, families, and nations. One nation recognized one father from whom it also took its name, as is clear throughout the Word, the nation which recognized Eber as its father thus being called the Hebrew nation.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.