¹ Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

² Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

³ Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

⁴ Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

⁵ Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

⁶ Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

⁷ Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

⁸ jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

⁹ Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

¹⁰ Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

¹¹ Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

¹² Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

¹³ Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

¹⁴ Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

¹⁵ For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

¹² Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.

¹ He said to Moses, "Come up to Yahweh, you, and Aaron, Nadab, and Abihu, and seventy of the elders of Israel; and worship from a distance.

² Moses alone shall come near to Yahweh, but they shall not come near, neither shall the people go up with him."

³ Moses came and told the people all the words of Yahweh, and all the ordinances; and all the people answered with one voice, and said, "All the words which Yahweh has spoken will we do."

⁴ Moses wrote all the words of Yahweh, and rose up early in the morning, and built an altar under the mountain, and twelve pillars for the twelve tribes of Israel.

⁵ He sent young men of the children of Israel, who offered burnt offerings and sacrificed peace offerings of cattle to Yahweh.

⁶ Moses took half of the blood and put it in basins, and half of the blood he sprinkled on the altar.

⁷ He took the book of the covenant and read it in the hearing of the people, and they said, "All that Yahweh has spoken will we do, and be obedient."

⁸ Moses took the blood, and sprinkled it on the people, and said, "Look, this is the blood of the covenant, which Yahweh has made with you concerning all these words."

⁹ Then Moses, Aaron, Nadab, Abihu, and seventy of the elders of Israel went up.

¹⁰ They saw the God of Israel. Under his feet was like a paved work of sapphire stone, like the skies for clearness.

¹¹ He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.

¹² Yahweh said to Moses, "Come up to me on the mountain, and stay here, and I will give you the tables of stone with the law and the commands that I have written, that you may teach them."

¹³ Moses rose up with Joshua, his servant, and Moses went up onto God's Mountain.

¹⁴ He said to the elders, "Wait here for us, until we come again to you. Behold, Aaron and Hur are with you. Whoever is involved in a dispute can go to them."

¹⁵ Moses went up on the mountain, and the cloud covered the mountain.

¹⁶ The glory of Yahweh settled on Mount Sinai, and the cloud covered it six days. The seventh day he called to Moses out of the midst of the cloud.

¹⁷ The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.

¹⁸ Moses entered into the midst of the cloud, and went up on the mountain; and Moses was on the mountain forty days and forty nights.