Arcana Coelestia #10206
10206. 'Or a burnt offering, or a minchah' means that nothing representative of regeneration by means of the truths and forms of good belonging to celestial love should be there. This is clear from the meaning of 'a burnt offering' as that which is representative of purification from evils, of the implanting of goodness and truth and joining together of them, and so of regeneration, dealt with in 10042, 10053, 10057; and from the meaning of 'a minchah' as celestial good, to which a person is brought through regeneration, dealt with in 4581, 9992, 10079, 10137, and also as that which is representative of regeneration, 9993, 9994. From all this it is evident that the words telling them 'not to cause a burnt offering or a minchah to go up' on the altar of incense mean that nothing representative of regeneration by means of the truths and forms of the good of faith and love should be there, only that which was representative of worship of the Lord that springs from them. For regeneration is one thing, worship another; first there is regeneration, and according to the nature of what it brings about in the person there is worship. To the extent that the person has been purified from evils and consequent falsities, and to the extent at the same time that the truths and forms of the good of faith and love have been implanted, worship is acceptable and pleasing. For by worship everything which emanates from love and faith present with a person and which is raised up to the Lord by the Lord should be understood.
Since this phase marks the completion of the process, the altar of incense, by which worship was represented, is described last, for all things follow in the same order as the sequence in which they are described. First the Testimony is described, by which the Lord should be understood; next the ark containing the Testimony, by which the inmost heaven where the Lord dwells is meant; after this the table on which the loaves were placed, by which the good of love from there is meant; then the lampstand with the lamps, by which Divine Truth emanating from the Lord's Divine Good is meant; next the actual tent, by which heaven and the Church consisting of these entities is meant; at length the altar of burnt offering, by which regeneration by means of truths springing from good is meant; and finally the altar of incense, by which worship springing from all those things in heaven and in the Church is meant.
3 Mosebok 17
1
Og Herren talte til Moses og sa:
2
Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:
3
Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren
4
og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.
5
Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.
6
Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.
7
Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
8
Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer
9
og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.
10
Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;
11
for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.
12
Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.
13
Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;
14
for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.
15
Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.
16
Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.
