Библијата

 

5 Mosebok 29

Студија

   

1 Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.

2 Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,

3 de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;

4 men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.

5 Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.

6 Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.

7 Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,

8 og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.

9 Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!

10 I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,

11 eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,

12 forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;

13 for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

14 Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,

15 men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.

16 For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,

17 Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.

18 La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,

19 nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.}

20 Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.

21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.

22 Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med

23 - svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,

24 ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?

25 Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,

26 og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,

27 derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;

28 Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.

29 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.

   

Коментар

 

Under

  

In the Bible, things that are lower down, or under, physically, generally represent things that are lower or more external spiritually. In some cases, the lower things have been separated and put away to protect the good, but in others, it can mean that a less exalted idea or good desire is supporting a more exalted one.

(Референци: Arcana Coelestia 4564 [1-2], 8610, 9656)

Од делата на Сведенборг

 

Arcana Coelestia #4563

Проучи го овој пасус

  
/ 10837  
  

4563. 'Deborah, Rebekah's nurse, died' means that hereditary evil was cast out. This is clear from the meaning of 'dying' as the end or something ceasing to be such as it has been, dealt with in 494, 3253, 3259, 3276, and here therefore, since the subject is hereditary evil, that this was cast out; and from the representation of 'Deborah, who was Rebekah's nurse' as hereditary evil. Inasmuch as she nourishes and suckles an infant, 'a nurse' strictly speaking means the instilling of innocence by means of what is celestial-spiritual, for 'milk' means that which is celestial-spiritual, 2184, and the infant whom she suckles means innocence, 430, 1616, 2126, 2305, 2306. But in this verse 'Deborah, Rebekah's nurse' means that which was received from the mother and nourished from infancy. This was the hereditary evil from the mother which the Lord fought against, as may be seen from what has been shown regarding that heredity, 1414, 1444, 1573, which heredity He cast out, so that at length He was not Mary's son, 2159, 2574, 2649, 3036.

[2] It is well known that a person derives evil from both parents and that this evil is called hereditary evil. He is therefore born with that evil, but it does not show itself until he grows up and acts from his understanding and his will based on his understanding. In the meantime it lies hidden, especially during early childhood. Now because in the Lord's mercy no one can come to be blamed for his hereditary evil, only for the evil of his own doing, 966, 2308, and hereditary evil cannot become evil of his own doing until he acts from his own understanding and his own will, young children are therefore guided by the Lord by means of young children and angels. It is for this reason that they are seen to live in a state of innocence; yet hereditary evil lies hidden within each particular thing they do, 2300, 2307, 2308. This hereditary evil even provides them with nourishment, that is, it acts like a nurse until they reach the age of discretion, 4063. Then, if they are being regenerated, they are brought by the Lord into the state of a new infancy, and at length into heavenly wisdom, and so into genuine infancy, which innocence is; for genuine infancy, or innocence, dwells within wisdom, 2305, 3183. The difference is that the innocence of infancy is present outwardly and hereditary evil inwardly, whereas the innocence of wisdom is present inwardly and evil - hereditary and that of the person's own doing - outwardly. From these considerations, and many others mentioned previously, it is evident that hereditary evil serves so to speak as nourishment from earliest infancy to the age of the new infancy. This explains why 'a nurse' means hereditary evil, as well as meaning the instillation of innocence by means of that which is celestial-spiritual.

[3] Since the arrangement or ordering of truths by good within the Lord's Natural, and consequently the progression towards aspects more interior, 4536, is the subject in the internal sense of this chapter therefore the casting out of hereditary evil is dealt with too. This is the reason why in this verse the death of Deborah, Rebekah's nurse, and her burial under an oak tree are recorded, which are matters that would be too unimportant to interrupt the sequence of events described here if they did not embody the kind of the things that have been mentioned.

[4] The actual arcanum meant specifically by Rebekah's nurse cannot as yet be disclosed. One must first know about the nature of the influx of the rational into the natural, which is an influx from the good of the rational directly into the good of the natural, and an influx from the good of the rational indirectly by way of the truth there into the good of natural truth. 'Rebekah' is the truth of the rational, 3012, 3013, 3077, whereas 'Isaac' is the good of the rational, 3012, 3194, 3210. 'Esau' is the good of the natural resulting from direct influx from the good of the rational, meant by 'Isaac', and 'Jacob' is the good - that is, the good of natural truth - resulting from an indirect influx through the truth of the rational, meant by 'Rebekah'. Regarding this indirect and direct influx see 3314, 3573. This must be known first before anyone can have specific knowledge of the arcanum why 'Rebekah's nurse' means and describes hereditary evil here. It is from such knowledge about influx that one is able to see the nature of that hereditary evil.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.