Die Bibel

 

Sefanias 2

Lernen

   

1 Tenk efter og gå i dig selv, du folk som ikke blues,

2 før Guds råd føder - som agner farer dagen frem - før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder!

3 Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, Søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.

4 For Gasa skal bli forlatt, og Askalon en ørken; Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes op med rot.

5 Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over dig, Kana'an, du filistrenes land, jeg vil ødelegge dig så ingen skal bo i dig.

6 Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker med gjemmesteder for hyrdene og med fehegn.

7 Og det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus; der skal de ha sitt beite, i Askalons huser skal de hvile om aftenen. For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap.

8 Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar sig overmodig at mot dets land.

9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli neslers eie og en saltgrube og en ørken til evig tid; resten av mitt folk skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

10 Således skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar sig overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk.

11 Forferdelig skal Herren vise sig mot dem; for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted.

12 Også I etiopere blir gjennemboret av mitt sverd.

13 Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde, tørt som en ørken.

14 Der skal hjorder hvile; alle slags villdyrflokker, både pelikaner og pinnsvin, skal overnatte på søilehodene der; fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørtreskelen, for sederpanelet er revet av.

15 Dette er den jublende stad, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen! Hvor den er blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig sin hånd.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1563

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1563. That 'Lot also who went with Abram' means the external man residing in the Lord is clear from the representation of 'Lot' as the sensory man, or what amounts to the same, the external man. It is well known to everyone in the Church that everybody has an internal and an external, or what amounts to the same, that man is internal and external. For these matters, see what has appeared already in 978, 994, 995, 1015. The external man receives his life principally from the internal, that is, from his spirit or soul. From there comes his life itself in general, which life cannot be received by the external man in a detailed and distinct manner unless his organic vessels are opened which are to serve as recipients of the particular and individual parts of the internal man. Those organic vessels that are to serve as recipients are not opened except by means of the senses, chiefly those of hearing and sight. And as they are so opened the internal man is able to flow in with the particular and individual parts. They are opened by means of the senses through facts and cognitions, as well as through pleasures and delights - the former being things of the understanding, the latter those of the will

[2] From these considerations it becomes clear that as an inevitable result facts and cognitions which cannot agree with spiritual truths will worm their way into the external man, and that pleasures and delights which cannot agree with celestial goods will worm their way in, even as all those things do which regard bodily, worldly, and earthly things as ends in themselves - which things when regarded as ends drag the external man outwards and downwards and so remove the external man from the internal man. For this reason unless such things have first been dispelled the internal man cannot in any way agree with the external, and therefore before the internal man is able to agree with the external such things have to be removed. The removal or separation of those things in the Lord is represented and meant by Lot's separation from Abram.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.