Die Bibel

 

1 Mosebok 6

Lernen

   

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

2 Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.

9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #655

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

655. That the “window” which was to be “made perfect to a cubit from above” signifies the intellectual part, anyone may see from what has now been said; and also from the fact that when the construction of the ark is being treated of, and by the “ark” is signified the man of the church, the intellectual part cannot be otherwise compared than to a “window from above.” And so in other parts of the Word: the intellectual part of man, that is, his internal sight, whether it be reason, or mere reasoning, is called a “window.” Thus in Isaiah:

O thou afflicted, tossed with tempest and not comforted, I will make thy suns (windows) of rubies, and thy gates of carbuncles, and all thy border of pleasant stones (Isaiah 54:11-12).

Here “suns” are put for “windows” from the light that is admitted, or transmitted. The “suns” or “windows” in this passage are intellectual things that come from charity, and therefore they are likened to a “ruby;” the “gates” are rational things thence derived; and the “border” is that which is of knowledge and the senses [scientificum et sensuale]. The Lord’s church is here treated of.

[2] All the windows of the temple at Jerusalem represented the same: the highest of them the intellectual things; the middle, rational things; and the lowest, the things of knowledge and the senses; for there were three stories (1 Kings 6:4, 6, 8). Likewise the windows of the new Jerusalem in Ezekiel 40:16, 22, 25, 33, 36).

In Jeremiah:

Death is come up into our windows, it is entered into our palaces; to cut off the little child from the street, the young men from the streets [vicis] (Jeremiah 9:21).

Windows of the middle story are here meant, which are rational things, it being meant that they are extinguished; the “little child in the street” is truth beginning.

[3] Because “windows” signify things intellectual and rational that are of truth, they signify also reasonings that are of falsity. Thus in the same Prophet:

Woe unto him that buildeth his house in what is not righteousness, and his chambers in what is not judgment; who saith, I will build me a house of measures, and spacious chambers, and he cutteth him out windows, and it is floored with cedar, and painted with vermilion (Jeremiah 22:13-14).

Here “windows” denote principles of falsity.

In Zephaniah:

Droves of beasts shall lie down in the midst of her, every wild animal of his kind [gentis], both the cormorant and the bittern [chippod] shall lodge in the pomegranates thereof; a voice shall sing in the window; wasting shall be upon the threshold (Zephaniah 2:14).

This is said of Asshur and Nineveh; “Asshur” denotes the understanding, here vastated; a “voice singing in the windows” reasonings from phantasies.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.