Die Bibel

 

1 Mosebok 6

Lernen

   

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

2 Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.

9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #648

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

648. That in the Word numbers and measures signify things celestial and spiritual, is very evident from the measurement of the New Jerusalem and of the Temple, in John, and in Ezekiel. Anyone may see that by the “New Jerusalem” and the “new Temple” is signified the kingdom of the Lord in the heavens and on earth, and that the kingdom of the Lord in the heavens and on earth is not subject to earthly measurement; and yet its dimensions as to length, breadth, and height are designated by numbers. From this anyone may conclude that by the numbers and measures are signified holy things, as in John:

There was given me a reed like unto a rod; and the angel stood, and said unto me, Rise, and measure the temple of God, and the altar, and them that worship therein (Revelation 11:1).

And concerning the New Jerusalem:

The wall of the New Jerusalem was great and high, having twelve gates, and over the gates twelve angels, and names written, which are the names of the twelve tribes of the sons of Israel; on the east three gates, on the north three gates, on the south three gates, on the west three gates. The wall of the city had twelve foundations, and in them the names of the twelve apostles of the Lamb. He that talked with me had a golden reed, to measure the city, and the gates thereof, and the wall thereof. The city lieth four square, and the length thereof is as great as the breadth. And he measured the city with the reed, twelve thousand furlongs; the length and the breadth and the height thereof are equal. He measured the wall thereof, a hundred and forty and four cubits, which is the measure of a man, that is, of an angel (Revelation 21:12-17).

[2] The number “twelve” occurs here throughout, which is a very holy number because it signifies the holy things of faith (as said above, at verse 3 of this chapter, and as will be shown, of the Lord’s Divine mercy, at the twenty-ninth and thirtieth, chapters of Genesis). And therefore it is added that this measure is the “measure of a man, that is, of an angel.” It is the same with the new Temple and new Jerusalem in Ezekiel which are also described as to their measures (Ezekiel 40:3, 5, 7, 9, 11, 13-14, 22, 25, 30, 36, 42, 47; 41:1; 42:5-15; Zechariah 2:1-2 Here too regarded in themselves the numbers signify nothing but the holy celestial and spiritual abstractedly from the numbers. So with all the numbers of the dimensions of the ark (Exodus 25:10); of the mercy seat; of the golden table; of the tabernacle; and of the altar (Exodus 25:10; 25:17, 23, 26; 27:1); and all the numbers and dimensions of the temple (1 Kings 6:2-3), and many others.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.