Die Bibel

 

1 Mosebok 26

Lernen

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #3373

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

3373. And unto thy seed. That this signifies truth, is evident from the signification of “seed,” as being truth (see n. 29, 255, 1025, 1447, 1610, 1940, 2848, 3310); thus it signifies the truth which is from the Lord’s Divine, which is “thy seed.” They who apprehend the Word only according to the sense of the letter cannot know but that “seed” denotes posterity, consequently here the posterity of Isaac from Esau and Jacob, and chiefly from Jacob, because the Word was in that nation and it contains so many historical facts concerning them. But in the internal sense by “seed” there is not meant any posterity from Isaac, but all those who are sons of the Lord, thus the sons of His kingdom, or what is the same, who are in good and truth from the Lord; and because these are “seed,” it follows that the very good and truth from the Lord are “seed,” for hence come the sons; wherefore also the very truths from the Lord are called the “sons of the kingdom,” in Matthew:

He that soweth the good seed is the Son of man; the field is the world; the good seed are the sons of the kingdom (Matthew 13:37-38);

hence also by “sons” in general are signified truths (n. 489, 491, 533, 1147, 2623).

[2] Everyone who thinks somewhat more deeply or interiorly may know that in the Divine Word by the “seed of Abraham, of Isaac, and of Jacob,” so often mentioned, and concerning which it is so frequently said that it should be blessed, and this above all nations and people in the world, cannot be signified their posterity; for above all nations they were least of all in the good of love to the Lord and of charity toward the neighbor, and were not even in any truth of faith; for they were utterly ignorant of what the Lord is, what His kingdom, thus what heaven is, and what the life after death, both because they did not want to know, and because if they had learned about these things, they would at heart have totally denied them, and would thus have profaned interior goods and truths, just as they so frequently profaned exterior ones by becoming open idolaters; which is the reason why in the sense of the letter of the Word of the Old Testament any interior things so rarely stand forth to view. Being of this nature, the Lord has said concerning them, quoting Isaiah:

He hath blinded their eyes, and hardened their heart, lest they should see with their eyes and understand with their heart, and should be converted, and I should heal them (John 12:40);

and again when they said:

We are Abraham’s seed; Abraham is our father; Jesus said unto them, If ye were Abraham’s sons, ye would do the works of Abraham; ye are of your father the devil, and the desires of your father ye will to do (John 8:33, 39, 44);

by “Abraham” here is meant the Lord, as everywhere in the Word; and that the Jews were not his seed, or sons, but the seed of the devil, is plainly stated. All this shows very plainly that by the “seed of Abraham, of Isaac, and of Jacob” as mentioned in the historical and prophetical Word, are by no means meant their posterity-for the Word throughout is Divine-but all those who are the Lord’s “seed,” that is, who are in the good and truth of faith in Him. (That from the Lord alone comes heavenly seed, that is, all good and truth, may be seen above n. 1438, 1614, 2016, 2803, 2882-2883, 2891, 2892, 2904, 3195)

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.