Die Bibel

 

1 Mosebok 17

Lernen

   

1 Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!

2 Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.

3 Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:

4 Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.

5 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.

6 Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.

7 Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.

8 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

9 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.

10 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres

11 I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.

12 Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.

13 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.

14 Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.

15 Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.

16 Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.

17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?

18 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!

19 Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.

20 Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

21 Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.

22 Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.

23 Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.

24 Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.

25 Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.

26 Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;

27 og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #2041

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

2041. Ye shall circumcise the flesh of your foreskin. That this signifies the removal of the love of self and of the world, is evident from the representation and signification of “circumcision,” as being purification from filthy loves (explained above, n. 2039); and from the signification of “flesh,” as being what is man’s own (treated of before, n. 999). That which is man’s own is nothing but the love of self and of the world, thus is all the derivative cupidity; and how filthy this is has been shown in Part First (n. 141, 150, 154, 210, 215, 694, 731, 874-876, 987, 1047). As this Own of man which is to be removed is signified, the expression “flesh of the foreskin” is made use of.

[2] There are two so-called loves and their cupidities that obstruct the influx of heavenly love from the Lord; for when these loves reign in the interior and in the external man, and take possession thereof, they either reject or suffocate, and also pervert and contaminate, the inflowing heavenly love; for they are utterly contrary to heavenly love, as will of the Lord’s Divine mercy be shown hereafter. But insofar as these loves are removed, so far the heavenly love flowing in from the Lord begins to appear, nay, to give light in the interior man; and so far he begins to see that he is in evil and falsity; next that he is actually in uncleanness and filthiness; and finally that this has been his Own. They who are becoming regenerate are those with whom these loves are being removed.

[3] Observation of this removal is possible also with the unregenerate, for when the cupidities of these loves are quiescent in them, as sometimes occurs when they are in holy meditation, or when the cupidities are lulled, as happens when they are in misfortunes, in sicknesses, and diseases, and especially at the moment of death, then, because bodily and worldly things are lulled and as it were dead, they observe something of heavenly light and the consequent comfort. But with these persons there is not removal of the cupidities in question, but only a lulling of them, for when they return into their former state, they at once relapse into the same cupidities.

[4] With the evil also, bodily and worldly things can be lulled, and they can then be as it were uplifted into a kind of heavenliness, as sometimes takes place with souls in the other life, especially those newly arrived, who intensely desire to see the glory of the Lord, because they had heard so much about heaven while they lived in the world. The external things above referred to are then lulled in them, and in this way they are carried into the first heaven and enjoy their desire. But they cannot remain long, because there is only a quiescence of the bodily and worldly things, and not a removal of them, as with the angels (concerning which, s ee n. 541, 542). Be it known that heavenly love is continually inflowing into man from the Lord, and that nothing else obstructs and impedes it, and causes its reception by the man impossible, except the cupidities of those loves and the falsities derived from them.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.