Die Bibel

 

1 Mosebok 15

Lernen

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1864

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1864. In that day Jehovah made a covenant with Abram. That this signifies the conjunction of the Lord’s interior man with His Internal, is evident from the signification of a “covenant,” as being conjunction (explained before, n. 665, 666, 1023, 1038). And as the Lord is here treated of in the internal sense, it signifies interior conjunction. For the Lord advanced more and more to conjunction and union with Jehovah His Father, until He became One, that is, the Human Essence itself also became Jehovah, who was the Lord’s Internal itself. These things were represented by the covenant which Jehovah made with Abram. Everyone can see that Jehovah never makes a covenant with a man, for this would be contrary to the Divine. What is a man but something vile and filthy, which of itself thinks and does nothing but evil? All the good that he does is from Jehovah; from which it may be seen that this covenant, like other covenants with Abram’s posterity, was nothing but a representative of the Divine, and of the celestial things of the kingdom of God; in the present case that the covenant was representative of the conjunction of the Lord’s Human Essence with His Divine Essence, that is, with Jehovah. That it was representative of the conjunction of the Lord’s interior man with His Internal, that is, Jehovah, is evident from what has been said before, namely, that by the combats and victories of temptations the Lord conjoined and united Himself more and more. What His interior man was, has been told before, namely, that it was intermediate between the internal man and the external.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.