Die Bibel

 

1 Mosebok 15

Lernen

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1812

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1812. He believed in Jehovah. That this signifies the Lord’s faith at that time, is evident from the very words, and also from the connection of things in the internal sense; which is that while He lived in the world the Lord was in continual combats of temptations, and in continual victories, from a constant inmost confidence and faith that because He was fighting for the salvation of the whole human race from pure love, He could not but conquer; which is here meant by “believing in Jehovah.” From the love from which anyone fights it is known what his faith is. He who fights from any other love than love toward the neighbor and toward the Lord’s kingdom, does not fight from faith, that is, does not “believe in Jehovah,” but in that which he loves, for the love itself for which he fights is his faith. For example: he who fights from the love of becoming the greatest in heaven, does not believe in Jehovah, but rather in himself; for to desire to become the greatest is to desire to command others; thus he fights for command; and so in all other cases. And thus from the love itself from which anyone fights, it may be known what his faith is.

[2] But in all His combats of temptations the Lord never fought from the love of self, or for Himself, but for all in the universe, consequently, not that He might become the greatest in heaven, for this is contrary to the Divine Love, and scarcely even that He might be the least; but only that all others might become something, and be saved. As He also says in Mark:

The two sons of Zebedee said, Grant unto us that we may sit, one on Thy right hand, and the other on Thy left, in Thy glory. Jesus said, Whoever would be great among you shall be your minister; and whoever would be first among you, shall be servant of all. For the Son of man also came not to be ministered onto, but to minister, and to give His soul a ransom for many (Mark 10:37, 43-45).

This is the love, or this is the faith, from which the Lord fought, and which is here meant by “believing in Jehovah.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.