Die Bibel

 

1 Mosebok 15

Lernen

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1931

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1931. That 'he said, Hagar, Sarai's servant-girl' means information is clear from the train of thought, for Hagar is addressed by the angel as if she were to inform him of something. In the Word, even though Jehovah knows already, it is common for Jehovah to question someone and for people to make replies to Him. He knows not only what took place but also the causes and the ends, thus every least intimate detail. But since a person is not aware of this and believes that nobody else can possibly know what he does in secret, and still less what he thinks, that which takes place therefore does so in accordance with his belief. But the truth of the matter is that even quite common and ordinary spirits perceive a person's thoughts better than the person does himself. Angelic spirits perceive the more interior aspects of his thoughts, and angels those that are more interior still, that is to say, the causes and the ends in view about which the person himself knows but little. This I have been given to know from much and continuing experience lasting for many years. Since spirits and angels perceive those things, what then must the perception be of the Lord or Jehovah, who is Infinite, and who enables all others to perceive?

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.