Die Bibel

 

1 Mosebok 15

Lernen

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1834

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1834. That 'birds of prey came down on the carcasses' means evils and derivative falsities that wished to destroy is clear from the meaning of 'bird of prey' as falsity. In the Word a bird of prey means truth, as shown above, and also in the contrary sense falsity - that is, both meanings occur there, just as almost every other such expression in the Word has two meanings. That a bird of prey may also mean falsity has been shown already in 778, 866, 988. Anyone may see that certain arcana are meant by this reference to birds of prey coming down, otherwise this detail would not have been worthy of mention. Which particular arcanum is meant has also been stated already and is evident from the train of thought in the internal sense, namely that it is something regarding the state of the Church.

[2] When a Church is raised up by the Lord it is faultless to begin with. At that time one person loves another as his brother, as is well known from the Primitive Church after the Lord's Coming. In those days all members of the Church lived with one another as brothers; they also called one another brothers, and loved one another mutually. In the course of time however charity faded and passed away, and as it passed away evils took its place, and along with the evils falsities too wormed their way in. From this schisms and heresies resulted, which would never have existed if charity had continued to reign and live. In those days they would not even call schism schism, or heresy heresy, but a matter of doctrine adhered to in accordance with the particular belief of that schism or heresy. That matter of doctrine they would leave to each individual's conscience, provided it did not deny anything fundamental, that is, the Lord, eternal life, or the Word, and provided it was not contrary to Divine order, that is, to the Ten Commandments.

[3] The evils and derivative falsities which in the Church take the place of charity as it passes away are what is here meant by the birds of prey that Abram drove away, that is, that the Lord, whom Abram represents here, put to flight. Abram drove away nothing else than birds of prey, and nothing whatever of evil and falsity. Nor in heaven do they know of Abraham except as any other human being who of himself has no power to accomplish anything - for the Lord alone has such power, as is also stated in Isaiah,

You are our Father, for Abraham does not know us and Israel does not acknowledge us. You, O Jehovah, are our Father, our Redeemer; from of old is Your name. Isaiah 63:16.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.