Die Bibel

 

1 Mosebok 10

Lernen

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1232

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1232. That by “Aram,” or Syria, are signified the knowledges of good, follows; and is seen also from the Word, as in Ezekiel:

Aram was thy trader, in the multitude of thy works; in chrysoprase, crimson, and broidered work, and fine linen, and coral, and carbuncle; they gave them in thy tradings (Ezekiel 27:16),

where Tyre is treated of, or the possession of knowledges; and “works, chrysoprase, crimson, broidered work, fine linen, coral, and carbuncle,” here signify nothing else than the knowledges of good.

In Hosea:

Jacob fled into the field of Aram, and Israel served for a wife, and for a wife he kept guard; and by a prophet Jehovah brought Israel up out of Egypt, and by a prophet was he kept. Ephraim hath provoked to anger with bitternesses (Hosea 12:12-14).

“Jacob” here denotes the external church, and “Israel,” the internal spiritual church; “Aram,” the knowledges of good; “Egypt,” memory-knowledge that perverts; “Ephraim,” intelligence perverted. What these signify in series cannot be seen from the literal sense, but only from the internal sense, where names signify actual things of the church, as has been said.

In Isaiah:

Behold Damascus is rejected from being a city, and is become a ruinous heap. The fortress also shall cease from Ephraim, and the kingdom from Damascus, and the remnant of Aram shall be as the glory of the sons of Israel (Isaiah 17:1, 3).

“The remnant of Aram” here denotes the knowledges of good, which are called “the glory of Israel.” “Aram,” or Syria, in the opposite sense, denotes the knowledges of good perverted; for it is a usual thing in the Word that the expressions are used in both senses (Isaiah 7:4-6; 9:11-12; Deuteronomy 26:5).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.