Die Bibel

 

1 Mosebok 10

Lernen

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1241

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1241. As regards Eber's being the first founder of the second Ancient Church and meaning that Church, the situation is this: Spread far and wide, as has been stated, especially throughout the Asiatic world, the first Ancient Church degenerated in course of time - as all Churches do everywhere - and was adulterated by innovators as regards external worship as well as internal. And this happened in various places. It degenerated primarily through the conversion into idolatry, and among some nations into magic, of all the meaningful signs and the representatives which the Ancient Church received orally from the Most Ancient Church, all of which signs and representatives had reference to the Lord and His kingdom. To prevent the whole Church from going to ruin the Lord permitted worship made up of meaningful signs and of representatives to be re-introduced in some place, which was done by Eber. It was a worship that consisted chiefly in things that are external. The external features of worship, in addition to priests and the things requiring priests, were high places, groves, pillars, anointings, and many other things that were called statutes. The internal features of worship were matters of doctrine that had come down from the time before the Flood, chiefly from those people called 'Enoch' who gathered together perceptions the Most Ancient Church had possessed and made these into matters of doctrine. These matters of doctrine constituted their Word; and from these internal things and the previously mentioned external things came the worship of this Church, a form of worship established by Eber, but added to and also altered. Above all they began to make sacrifices more important than any other ritual forms. Sacrifices had been unknown in the true Ancient Church, and had existed solely among some of Ham's and Canaan's descendants who were idolaters, where those sacrifices had been permitted to prevent them from sacrificing their own sons and daughters. From these considerations it is clear what this second Ancient Church was like which was established by Eber and perpetuated among his descendants called the Hebrew nation.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.