Die Bibel

 

2 Mosebok 10

Lernen

   

1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao! For det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, forat jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblandt dem,

2 og forat du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvad jeg har gjort mot egypterne, og hvad tegn jeg har gjort iblandt dem, så I skal kjenne at jeg er Herren.

3 Så gikk Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du la være å ydmyke dig for mig? La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

4 For dersom du nekter å la mitt folk fare, da vil jeg imorgen la gresshopper komme over ditt land.

5 Og de skal dekke landet, så ingen kan se jorden, og de skal ete op hvert eneste grand av det som blev tilovers for eder efter haglet, og de skal avete hvert tre som vokser på eders marker.

6 Og de skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, så hverken dine fedre eller dine fedres fedre har sett noget slikt fra den tid de blev til på jorden, og til denne dag. Dermed vendte han sig om og gikk ut fra Farao.

7 Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mann være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Ser du ikke ennu at Egypten blir ødelagt?

8 Så blev Moses og Aron hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå avsted, tjen Herren eders Gud! Men hvem er det som skal fare?

9 Moses svarte: Vi vil fare alle, både unge og gamle; både våre sønner og våre døtre vil vi ha med, både vårt småfe og vårt storfe; for vi skal holde høitid for Herren.

10 Da sa han til dem: Herren være med eder, så visst som jeg lar eder og eders små barn fare! Se der om I ikke har ondt i sinne!

11 Nei, ikke så! I menn kan fare og tjene Herren! For det var jo det I bad om. Dermed drev de dem ut fra Farao.

12 Da sa Herren til Moses: ekk ut din hånd over Egyptens land, så skal gresshoppene komme inn over Egyptens land og ete op alle urter i landet, alt det haglet har levnet.

13 Så rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det blev morgen, førte østenvinden gresshoppene med sig.

14 Og gresshoppene kom inn over hele Egyptens land og slo sig ned i hele Egypten i store mengder; aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme nogen slik mere.

15 De dekket hele landet, så landet blev mørkt, og de åt op alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det blev intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egyptens land.

16 Da skyndte Farao sig og sendte bud efter Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren eders Gud og mot eder.

17 Men forlat mig nu min synd denne ene gang, og bed til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra mig!

18 Og han gikk ut igjen fra Farao og bad til Herren.

19 Og Herren vendte vinden, så det blev en meget sterk vestenvind, og den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i det øde Hav; det blev ikke én gresshoppe tilbake i hele Egyptens land.

20 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn fare.

21 Og Herren sa til Moses: ekk din hånd op mot himmelen, og det skal bli mørke over Egyptens land, et mørke så tykt at en kan ta på det.

22 Så rakte Moses sin hånd op mot himmelen, og det blev et tykt mørke i hele Egyptens land i tre dager.

23 Den ene kunde ikke se den andre, og ingen torde flytte sig fra sin plass i tre dager; men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde.

24 Da kalte Farao Moses til sig og sa: Gå avsted, tjen Herren! Bare eders småfe og eders storfe skal bli tilbake; også eders små barn kan få dra med eder.

25 Men Moses sa: Du må også la oss få slaktoffer og brennoffer med, så vi kan ofre til Herren vår Gud;

26 også vår buskap må være med oss, ikke en klov må bli igjen; for det er det vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hvad vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.

27 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke vilde la dem fare.

28 Og Farao sa til Moses: Gå fra mig, vokt dig, kom ikke mere for mine øine! For på den dag du kommer for mine øine, skal du !

29 Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal aldri mere komme for dine øine.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #4335

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

4335. In the Word 'those who are grinding' means those within the Church who are led to know the truth by an affection for good, and in the contrary sense those within the Church who are led to know it by an affection for evil, as may be seen from the following places: In Isaiah,

Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babel; sit on the ground, without a throne, O daughter of the Chaldeans. Take a mill and grind flour; uncover your hair, bare your feet, uncover your thigh, pass through the rivers. Isaiah 47:1-2.

'The daughter of Babel' stands for those among whom externally things give the appearance of being holy and good but interiorly they are unholy and evil, 1182, 1326. 'The daughter of the Chaldeans' stands for those among whom externally things give the appearance of being holy and true, but interiorly they are unholy and false, 1368, 1816. 'Taking a mill and grinding flour' stands for producing teachings out of the truths which they pervert; for 'flour', being the product of wheat or of barley, means truths which are products of good, but in the contrary sense truths which they pervert so as to lead people astray. In Jeremiah,

I will banish from them the voice of joy and the voice of gladness, the voice of the bridegroom and the voice of the bride, the sound of mills, and the light of the lamp. And this whole land will be a waste and desolation. Jeremiah 25:10-11.

[2] In John,

No craftsman of any craft will be found in Babylon any more; no sound of a mill will be heard in it any more; and the light of a lamp will not shine in it any more, and the voice of the bridegroom and of the bride will not be heard in it any more. Revelation 18:21-23.

'No sound of a mill will be heard in Babylon any more' means that there will not be any truth. 'The light of the lamp will not shine any more' means that neither will there be any understanding of truth. In Lamentations,

They have ravished women in Zion, virgins in the cities of Judah. Princes have been hung up by their hands, the faces of the old men have not been honoured. The young men have been led away to grind at the mill, and the boys collapse under the wood. Lamentations 5:11-14.

'The young men have been led away to grind at the mill' stands for being led away to produce falsities by the use of truths, and so by the power of persuasion.

[3] In Moses,

Ah the firstborn in the land of Egypt will die, from Pharaoh's firstborn seated upon his throne, even to the servant-girl's firstborn who is behind the mill. Exodus 11:5.

'The firstborn of Egypt' stands for truths of faith which have been separated from the good of charity and therefore become falsities, 3325.

'The servant-girl's firstborn who is behind the mill' stands for the affection for such truth from which falsities are obtained. These were the things represented by such historical events.

[4] In the same author,

He shall not take as a pledge the mill or the milling stone, for they are the livelihood 1 of him who pledges them. Deuteronomy 24:6.

This law was laid down because 'the mill' meant matters of doctrine and 'the milling stone' the truths that were an integral part of them and are called 'the livelihood of him who pledges them'. But for the spiritual meaning which 'mill' and 'milling stone' possess that law would obviously not have been given; nor would it have been said that they were 'his livelihood'.

[5] I have been shown that 'grinding' derives its spiritual meaning from the representatives which manifest themselves in the world of spirits. For I have seen people there who seemed to be grinding; these spirits, I have been told, mean those who gather large numbers of truths together not with any use in view, other than for the sake of their own pleasure. Because truths in that case are devoid of their own affection which originates in good, they do indeed look like truths to external appearance; but because there is no inner substance to them they are sheer fancies. But if evil is present within them truths are used to support that evil, and so are made falsities through that use of them.

Fußnoten:

1. literally, the soul

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.