IBhayibheli

 

1 Mosebok 29

Funda

   

1 Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.

2 Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.

3 Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.

4 Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.

5 Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

6 Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter akel med småfeet.

7 Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!

8 Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.

9 Mens han ennu talte med dem, kom akel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.

10 Og da Jakobakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.

11 Og Jakob kysset akel og brast i gråt.

12 Og Jakob fortalte akel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til ebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.

13 Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.

14 Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.

15 sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!

16 Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette akel.

17 Lea hadde matte øine; men akel var vakker av skapning og vakker å se til.

18 Og Jakob hadde akel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for akel, din yngste datter.

19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!

20 Så tjente Jakob i syv år for akel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.

21 Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.

22 Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.

23 Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.

24 Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.

25 Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for akel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?

26 Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.

27 La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.

28 Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter akel til hustru.

29 Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter akel som trælkvinne.

30 Så gikk han også inn til akel, og han holdt mere av akel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.

31 Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men akel var barnløs.

32 Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham uben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.}

33 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.}

34 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.}

35 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}

   

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #3830

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

3830. 'For my days are completed, so that I may go [in] to her' means that that state has now been reached. This is clear from the meaning of 'days' as states, dealt with in 23, 487, 488, 493, 893, 2788, 3462, 3785 - 'days having been completed, so that I may go [in] to her' meaning, as is evident without explanation, that that state had now been reached.

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #488

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

488. As has been stated, 'days' means states in general, and 'years' states in particular. This too becomes clear from the Word, as in Ezekiel,

You have brought your days near, and you have come even to your years. Ezekiel 22:4.

This refers to people who behave abominably and sin to the fullest extent, and so 'days' has reference in this case to such people's state in general, 'years' to that state in particular.

In David,

You will add days to the king's days; and his years as generation after generation! Psalms 61:6.

This refers to the Lord and His kingdom, where again 'days' and 'years' stand for the state of His kingdom.

In the same author,

I have considered the days of old, the years of long ago. Psalms 77:5.

Here 'days of old' is states of the Most Ancient Church, and 'years of long ago' states of the Ancient Church. In Isaiah,

The day of vengeance was in My heart, and the year of My redeemed has come. Isaiah 63:4.

This stands for the final times, where 'the day of vengeance' stands for a state of condemnation, and 'the year of the redeemed' for a state of blessedness.

Similarly, in the same prophet,

To proclaim the year of Jehovah's good pleasure, and the day of vengeance for our God; to comfort all who mourn. Isaiah 61:2.

Here again 'days' and also 'years' are mentioned and mean states.

In Jeremiah,

Renew our days as of old. Lamentations 5:21.

Here 'days' plainly stands for state.

[2] In Joel,

The day of Jehovah is coming, for it is near, a day of darkness and thick darkness, a tiny of cloud and gloom, as has never happened of old, nor will be again after it through the years of generation after generation. Joel 2:1-2, 11.

Here 'day' stands for a state of darkness, thick darkness, cloud and gloom - a state of individuals in particular and of all in general.

In Zechariah,

I will remove the iniquity of this land in a single day. On that day you will shout, each to his companion, under his vine and under his fig tree. Zechariah 3:9-10.

And elsewhere in Zechariah,

There will be one tiny, it is known to Jehovah, which is neither day nor night, and at evening time there will be light. Zechariah 14:7.

State is clearly meant here, for it is said that 'it will be a day, which is neither day nor night; at evening time there will be light'.

The same meaning is also clear from the following in the Decalogue,

Honour your father and your mother, that your days may be prolonged, and that it may be well with you in the land. Deuteronomy 5:16; 25:15.

Here 'a prolonging of days' does not mean living on into old age but a state that is happy.

[3] In the sense of the letter 'day' cannot be seen to mean anything other than a period of time, but in the internal sense it means a state. Angels, who abide in the internal sense of the Word, do not know what a period of time is, for the activity of the sun and moon with them does not produce divisions of time. As a consequence they do not know what a day or a year is, but only what states and changes of state are. This is why among angels, who abide in the internal sense of the Word, anything connected with matter, space, and time, goes unnoticed, as with the following usages in the sense of the letter in Ezekiel,

The day is near, even the day of Jehovah is near, a day of cloud; it will be a time of the nations. Ezekiel 30:3.

And in Joel,

Alas for the day! For the day of Jehovah is near, and as destruction. Joel 1:15.

Here 'a day of cloud' stands for cloud or falsity, 'a day of the nations' for the nations or wickedness, and 'the day of Jehovah' for vastation. When the concept of time is removed there remains the concept of the state of the things existing during that period of time. The same applies to the days and the years that are mentioned so many times in this chapter.

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.