Ang Bibliya

 

Esekiel 40

pag-aaral

   

1 I det fem og tyvende år efterat vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år efterat staden var inntatt, nettop på den dag kom Herrens hånd over mig, og han førte mig dit.

2 I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd.

3 Og han førte mig dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han stod i porten.

4 Og mannen talte til mig og sa: Menneskesønn! Se med dine øine og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la dig Se! For du er ført hit, forat jeg skal la dig Se det. Forkynn Israels hus alt det du ser!

5 Og se, der var en mur utenom huset rundt omkring, og målestangen som mannen hadde i hånden, var seks alen lang, hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd, og han målte murens bredde: den var én stang, og dens høide: den var én stang.

6 kom han til den port hvis forside vendte mot øst, og han steg op efter dens trin, og han målte portens treskel: den var én stang i bredden - det var den første treskel, og den var én stang i bredden.

7 Og hver vaktstue var én stang i lengden og én stang i bredden, og mellem vaktstuene var det fem alen, og portens treskel ved portens forhall på den indre side var én stang.

8 Og han målte portens forhall på den indre side: den var én stang.

9 Og han målte portens forhall: den var åtte alen, og dens pilarer: de var to alen, og portens forhall lå på innsiden.

10 Og vaktstuene i porten mot øst var tre på hver side; alle tre var like store, og pilarene på begge sider var også like store.

11 Og han målte bredden av portåpningen: den var ti alen, og portens lengde: den var tretten alen.

12 Foran vaktstuene var det et rum på én alen, og på den andre side likeledes et rum på én alen, og hver vaktstue var seks alen på den ene og seks alen på den andre side.

13 Og han målte porten fra den ene vaktstues tak til den andres tak; bredden var fem og tyve alen, dør midt imot dør.

14 Og han gjorde pilarene seksti alen høie, og tett inn til pilarene lå forgården, rundt omkring porten.

15 Og fra forsiden av inngangsporten til forsiden av den indre ports forhall var det femti alen.

16 Og det var vinduer med fast gitter på vaktstuene og på deres pilarer innentil mot porten rundt omkring, og likeså på hallene; og således var det vinduer rundt omkring innentil, og på pilarene var det palmer.

17 Så førte han mig til den ytre forgård, og se, der var kammere og et stenlagt gulv i forgården rundt omkring; det var tretti kammer på stengulvet.

18 Og stengulvet var ved siden av portene, svarende til portenes lengde; det var det nedre stengulv.

19 Og han målte bredden fra forsiden av den nedre port til den ytre forside av den indre forgård: den var hundre alen mot øst og mot nord.

20 Så målte han lengden og bredden av den port hvis forside vendte mot nord, og som hørte til den ytre forgård.

21 Den hadde tre vaktstuer på hver side, og dens pilarer og haller var like store som de i den første port; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred.

22 Og vinduene og hallene og palmene var like store som i den port hvis forside vendte mot øst, og på syv trin steg en op i den, og dens haller lå foran dem.

23 Og porten til den indre forgård lå midt imot porten som vendte mot nord og mot øst, og han målte hundre alen fra port til port.

24 Så førte han mig mot syd, og se, der var en port som vendte mot syd; og han målte dens pilarer og haller: de var like store som de andre.

25 Og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring, likesom de andre vinduer; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred.

26 Dens trapper hadde syv trin, og dens haller lå foran dem, og på dens pilarer var det palmer, én på hver side.

27 Og der var en port til den indre forgård mot syd, og fra denne port til porten mot syd målte han hundre alen.

28 Så førte han mig til den indre forgård gjennem sydporten, og han målte sydporten: den var like stor som de andre.

29 Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre, og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred.

30 Og det var haller rundt omkring, fem og tyve alen lange og fem alen brede.

31 Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene, og trappene hadde åtte trin.

32 Så førte han mig til den indre forgård mot øst, og han målte porten: den var like stor som de andre.

33 Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre; og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred.

34 Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin.

35 Så førte han mig til nordporten, og han målte den: den var like stor som de andre;

36 likeså målte han dens vaktstuer, pilarer og haller, og det var vinduer på den rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred.

37 Dens pilarer vendte mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin.

38 Og det var et kammer med dør i pilarene ved portene; der skulde de skylle brennofferet.

39 Og i portens forhall stod det to bord på hver side til å slakte brennofferet og syndofferet og skyldofferet på.

40 Og ved den ytre sidevegg, når en steg op i inngangen til porten mot nord, stod det to bord, og ved deri andre sidevegg på portens forhall stod det også to bord -

41 fire bord ved hver sidevegg på porten, tilsammen åtte bord; på dem skulde de slakte.

42 Og det var fire bord til brennofferet; de var av hugne stener, halvannen alen lange og halvannen alen brede og én alen høie; på dem skulde de legge de redskaper som de skulde slakte brennofferet og slaktofferet med.

43 Og dobbelte knagger, en hånd brede, var festet på huset rundt omkring, og på bordene skulde offerkjøttet legges.

44 Og utenfor den indre port var det kammere for sangerne i den indre forgård, ved siden av nordporten, og deres forside vendte mot syd; og en annen rad kammer lå ved siden av østporten, med forsiden mot nord.

45 Og han talte til mig og sa: Denne rad kammer, hvis forside vender mot syd, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved huset;

46 men den rad kammer hvis forside vender mot nord, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved alteret; det er Sadoks sønner, de av Levis sønner som treder nær til Herren for å tjene ham.

47 Og han målte forgården: den var hundre alen lang og hundre alen bred i firkant, og alteret* stod foran huset. / {* d.e. brennofferalteret; ESK 43, 13 fg.}

48 Så førte han mig til husets forhall og målte forhallens pilarer: de var fem alen på den ene og fem alen på den andre side, og portens bredde: den var tre alen på hver side.

49 Forhallen var tyve alen lang og elleve alen bred, og den hadde trin som førte op til den, og ved pilarene stod der søiler, én på hver side.

   

Mula sa Mga gawa ni Swedenborg

 

Apocalypse Revealed # 776

Pag-aralan ang Sipi na ito

  
/ 962  
  

776. Someone who does not know the symbolic meanings of gold, silver, precious stones, pearls, fine linen, purple, silk, scarlet, thyine wood, 1 ivory vessels, precious wood, bronze, iron, marble, and vessels in general, cannot but wonder that these things are listed, and may think they are simply words piled up to enhance the matter. But it can be seen from our explanations that not one single word is without meaning, and that the words constitute a full description of the fact that those Roman Catholics who have confirmed themselves in the dogmas of that religion possess not one single truth, and if not one single truth, then not one single good that is a good of the church.

[2] I have spoken with Roman Catholics who have confirmed themselves in that religion, even with some who were legates at the Council of Nicaea, 2 the Lateran Council, 3 and the Council of Trent, 4 and to begin with they believed that what they had decided were pure and sacred truths. After being instructed, however, and being granted then an enlightenment from heaven, they confessed that they did not see one truth. But because they had confirmed themselves in their decrees more than others, following their state of enlightenment - which they themselves extinguished - they returned to their prior faith.

They believed especially that what they had decreed regarding baptism and justification were truths. Yet when they were still in a state of enlightenment, they saw, and from that enlightened sight confessed, that no one derives original sin from Adam, but from the successive generations of his own ancestry, and that this is not taken away in baptism by the imputation and application of the Lord's merit; that an imputation and application of the Lord's merit is a man-made fiction, because it is impossible; and that faith is never infused into any infant at its mother's breast, because faith requires thought.

[3] They saw that baptism is a still a holy sacrament, because it serves as a sign and reminder that a person can be regenerated by the Lord through truths from the Word - as a sign for heaven, and a reminder for the person - and that by baptism a person is introduced into the church, as by crossing the Jordan the children of Israel were introduced into the land of Canaan, and as the inhabitants of Jerusalem were prepared to receive the Lord by the baptism of John. For without that sign in heaven in the sight of angels, the Jews could not have continued and gone on living at the coming of Jehovah, that is, of the Lord in the flesh.

Similar to this was what they had decreed regarding justification.

That no imputation of the Lord's merit occurs or is possible may be seen in The Doctrine of the New Jerusalem Regarding the Lord 18.

Also, that the evil heredity called original sin is derived not from Adam, but from the successive generations of a person's ancestry - this may be seen in Angelic Wisdom Regarding Divine Providence 277. What Adam means in the Word may be seen in no. 241 of that same work.

Mga talababa:

1. Thyine wood has not been identified. It has been associated with citron wood, and also with scented wood in general.

2. Probably the First Council of Nicaea, convened in 325, rather than the Second Council of Nicaea, convened in 787. Although True Christian Religion 176 refers to both councils, in the doctrines references to Nicaea are almost always to the first.

3. Five ecumenical Lateran Councils, defined as such, were convened, the first in 1123, the second in 1139, the third in 1179, the fourth in 1215, and the fifth in 1512-17. A number of other, non-ecumenical councils were also held in the Lateran Palace of the Vatican, the last in 1725, and it may be to this that the text refers.

4. Convened 1545-63 in twenty-five sessions under three successive popes.

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.