Ang Bibliya

 

2 Mosebok 30

pag-aaral

   

1 Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det.

2 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det.

3 Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

4 Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem.

5 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull.

6 Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig.

7 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den.

8 Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere.

9 I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det.

10 Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren.

11 Og Herren talte til Moses og sa:

12 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.

13 Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren.

14 Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.

15 Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv.

16 Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.

17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.

19 Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.

20 Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal ; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.

21 De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal ; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.

22 Og Herren talte til Moses og sa:

23 Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel

24 og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje.

25 Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være,

26 og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark

27 og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret

28 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke.

29 Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig.

30 Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester.

31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt.

32 På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder.

33 Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.

34 Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert.

35 Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig.

36 Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder.

37 Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig.

38 Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk.

   

Mula sa Mga gawa ni Swedenborg

 

Arcana Coelestia # 10304

Pag-aralan ang Sipi na ito

  
/ 10837  
  

10304. 'And put some of it before the Testimony in the tent of meeting' means worship of the Lord in heaven and in the Church. This is clear from the meaning of 'the incense', which was to be put before the Testimony, as worship, dealt with above in 10298; from the meaning of 'the Testimony' as the Lord in respect of Divine Truth, dealt with in 9503; and from the representation of 'the tent of meeting' as heaven, dealt with in 9457, 9481, 9485. And since heaven is meant, so is the Church; for the Church is heaven on earth.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Mula sa Mga gawa ni Swedenborg

 

Arcana Coelestia # 4295

Pag-aralan ang Sipi na ito

  
/ 10837  
  

4295. 'And Jacob asked and said, Tell me, I pray, your name' means the angelic heaven and the nature of that heaven. This becomes clear from the representation of Jacob' as the Lord's Divine Natural, dealt with already, and from the meaning of 'God' whose name he asked for, and also of 'men', with whom he contended as a prince and prevailed, as truths and goods, and so as those who are governed by truths and goods, dealt with above in 4287. And since the angelic heaven is heaven by virtue of truths and goods it is that heaven specifically which is meant by God and men with whom the Lord prevailed. Angels are also sometimes called 'gods' in the Word, it being by virtue of truths and goods that they are called such, as in David,

God stands in the assembly of God, in the midst of the gods will He judge. I said, You are gods, and sons of the Most High, all of you. Psalms 82:1, 6.

Here it is quite plain that 'the assembly of God' and 'the gods' are the angelic heaven. In the same author,

Who in the sky will be compared to Jehovah? Who will be likened to Jehovah among the sons of gods? Psalms 89:6.

In the same author,

Confess the God of gods; confess the Lord of lords Psalms 136:2-3.

From these quotations it is evident - as it is also from the fact that no one can contend as a prince with God and prevail, and likewise from the fact that the one who is called a god was unwilling to reveal his name - that it was the angelic heaven with which the Lord fought. It is quite plain from the actual words themselves 'Why is it that you ask my name?' that an arcanum lies within them, for if he had been Jehovah God he would not have concealed his name. Nor would Jacob have asked 'What is your name?' for asking the name implies some person or persons other than God Himself.

[2] The truth that the Lord at length fought with actual angels, indeed with the whole angelic heaven, is an arcanum which has not been disclosed up to now. But the implications of this are as follows: Angels do indeed possess supreme wisdom and intelligence, yet all their wisdom and intelligence comes to them from the Lord's Divine. They have no wisdom or intelligence at all that originates in themselves, that is, in their proprium. Therefore it is only insofar as they are governed by truths and goods received from the Lord's Divine that they are wise and intelligent. The fact that angels have no wisdom or intelligence at all originating in themselves they themselves openly confess. Indeed they are also quite angry if anyone attributes to them any wisdom or intelligence at all, for they know and perceive that it would be taking away from the Divine that which is His and it would be claiming for themselves that which is not theirs, and so would be engaging in the crime of spiritual theft. Angels also say that their entire proprium consists in evil and falsity, both because of their heredity and also because of their own conduct in the world when they were men, 1880. Nor, they say, is evil or falsity separated - that is, wiped away - from them, whereby they are made righteous; rather, the whole of it remains with them, though the Lord withholds them from that evil and falsity and keeps them in good and truth, 1581. These things are confessed by every angel, and no one is allowed into heaven if he does not know and believe them. For otherwise they cannot dwell in the light of wisdom and intelligence coming from the Lord, nor consequently in good and truth. From this one can also know how the words in Job 15:15 stating that heaven is not pure in the eyes of God are to be understood.

[3] This being so, in order that the Lord might bring the whole of heaven into proper heavenly order, He even allowed angels into Himself to tempt Him, who, insofar as they acted from their proprium, did not do so from good and truth. These temptations are the inmost of all, for they go to work solely on the ends one has in view and with a subtlety such as can by no means be detected. But insofar as angels do not act from their proprium they act from good and truth and are unable to tempt anyone. What is more, angels are being perfected constantly by the Lord, and yet their perfection cannot ever reach the point when their wisdom and intelligence can be compared with the Lord's Divine wisdom and intelligence, since they are finite whereas the Lord is Infinite, and no comparison of finite with Infinite is possible. From all this one may now see what 'God with whom Jacob contended as a prince' is used to mean, and also why he was unwilling to reveal his name.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.