22
Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette;
Daniel 8
1
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
2
Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
3
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
4
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
5
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
6
Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
7
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
8
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
9
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JE
3, 19.}
10
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}
11
Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.
12
Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.
13
Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?
14
Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
15
Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.
16
Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
17
Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.
18
Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.
19
Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.
20
Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.
21
Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}
22
Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}
23
Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}
24
Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.
25
Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.
26
Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!
27
Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.
Arcana Coelestia # 9093
9093. 'And divide the silver from it' means that its truth will be dispersed. This is clear from the meaning of 'dividing' as banishing and dispersing, dealt with in 6360, 6361; and from the meaning of 'silver' as truth, dealt with in 1551, 2048, 5658, 6112, 6914, 6917, 7999. The reason why 'dividing' means dispersing is that if things existing in association are divided they are also scattered, as when a person destroys his mind by dividing it. For the human mind consists of two parts existing in association; one part is called the understanding, the other part is called the will. A person who divides these two parts scatters what belongs to each part individually; for one part must receive its life from the other, and therefore when one perishes, so does the other. It is similar when someone divides truth from good, or what amounts to the same thing, faith from charity; when anyone does this he destroys both. In short, all the things which ought to be a single whole perish if they are divided.
[2] This division is meant by the Lord's words in Luke,
No one can serve two masters; either he will hate the one and love the other, or he will prefer the one and despise the other. You cannot serve God and mammon. Luke 16:13.
That is, it is not possible to serve the Lord through belief in Him and at the same time serve the world by loving it, thus to acknowledge truth and at the same time to do evil. Anyone who behaves in this way has his mind divided, as a result of which it is destroyed. From all this it is evident why it is that 'dividing' means dispersing; and the same is clearly the meaning in Matthew also,
The master of that slave will come on a day when he does not expect him and in an hour he does not know. And he will divide him and assign him his part with the hypocrites. Matthew 24:50-51.
'Dividing' here means separating and removing from forms of good and truths, 4424, thus dispersing them.
[3] In Moses,
Cursed be their anger, for it is fierce, and their wrath, for it is hard. 1 I will divide them in Jacob, and will scatter them in Israel. Genesis 49:7.
These words occur in Israel's prophetic utterance regarding Simeon and Levi. 'Simeon' and 'Levi' here represent those steeped in faith separated from charity, 6352; and 'Jacob' and 'Israel' represent the external and the internal Church, also the external and the internal man, 4286, 4598, 5973, 6360, 6361. 'Dividing them in Jacob' means banishing them from the external Church, and 'scattering them in Israel' from the internal Church, thus dispersing the Church's forms of good and its truths residing with them.
[4] It is also evident that 'dividing' has this meaning from the words written on the wall when Belshazzar king of Babel, together with his nobles, wives, and concubines, drank wine out of the vessels of gold and of silver that had belonged to the Temple in Jerusalem, Daniel 5:2-4, 25, 28. What was written said, 'Numbered, numbered, weighed, and divided,' 'divided' here meaning separated from the kingdom. Those verses show how all things at that time were representative. They describe the profanation of goodness and truth, which is meant by 'Babel'. Profanation is meant by 'Babel', see 1182, 1283, 1295, 1304-1308, 1321, 1322, 1326. Forms of the good of love, also the truths of faith, received from the Lord, are meant by 'the vessels of gold and silver', 1551, 1552, 5658, 6914, 6917. Profanation is meant by drinking out of them, and by praising then the gods of gold, silver, bronze, iron, wood, and stone (as verse 4 says there), which are a string of evils and falsities, 4402 (end), 4544, 7873, 8941. 'The Temple in Jerusalem' from which the vessels had come means in the highest sense the Lord, and in the representative sense His kingdom and Church, 3720. Belshazzar's kingdom when it had been divided was a sign of the dispersion of goodness and truth, and his being killed that very night a sign of deprivation of the life of truth and good, which is damnation. For 'being divided' is being dispersed; 'king' is the truth of good, 1672, 2015, 2069, 3009, 3670, 4575, 4581, 4966, 5044, 5068, 6148, the same thing being meant by 'kingdom', 1672, 2547, 4691; 'being killed' means being deprived of the life of truth and good, 3607, 6767, 8902; and 'the night' in which he was killed is a state of evil and falsity, 2353, 7776, 7851, 7870, 7947. From this it is evident that all things there were representative.
[5] It says in David,
They divided my garments among them, and for my clothing cast lots. Psalms 22:18.
And in Matthew,
They divided the garments (the Lord's), casting lots, that it might be fulfilled which was said by the prophet. Matthew 27:35.
Also in John,
The soldiers took the garments and made four parts; and the tunic. The tunic was without seam, woven from the top throughout. They said regarding it Let us not divide it, but cast lots for it, whose it may be - so that the Scripture might be fulfilled. John 19:23-24.
The person who reads these things, knowing nothing about the internal sense of the Word, is unaware of any arcanum that lies concealed within them, when in fact every detail holds a Divine arcanum. The arcanum was that Divine Truths had been dispersed by the Jews. For the Lord was Divine Truth, which is why He is called the Word in John 1:1 and the following verses, 'the Word' being Divine Truth. His garments represented truths in the outward form they take, His tunic truths in their inward form; and the dividing of the garments represented the dispersing of the truths of faith by the Jews. For the meaning of 'garments' as truths in the outward form they take, see 2576, 5248, 5954, 6918, and for that of 'tunic' as truth in its inward form, 4677. Truths in their outward form are truths as they exist in the literal sense of the Word, but truths in their inward form are truths as they exist in the spiritual sense of the Word. 'Dividing the garments into four parts' meant total dispersion, in the same way that dividing does in Zechariah 14:4, and elsewhere. Dividing into two parts - as it says in Matthew 27:51; Mark 15:38, regarding the veil of the Temple - has a like meaning. The splitting apart of the rocks also at that time, Matthew 27:51, represented the dispersing of all matters of faith; for 'rock' means the Lord in respect of faith, and therefore means faith received from the Lord, 8581.
სქოლიოები:
1. i.e. cruel
