¹ Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

² Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:

³ Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

⁴ Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁵ og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁶ og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

⁷ og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.

⁸ Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.

⁹ Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.

¹⁰ Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹¹ En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.

¹² Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.

¹³ Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen

¹⁴ og glenten, og falken efter sine arter,

¹⁵ alle ravner efter sine arter,

¹⁶ og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

¹⁷ og kattuglen og dykkeren og hubroen

¹⁸ og nattravnen og pelikanen og gribben

¹⁹ og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

²⁰ Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²¹ Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.

²² Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.}

²³ Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

²⁴ Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁵ og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

²⁶ Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.

²⁷ Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

²⁸ og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.

²⁹ Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,

³⁰ og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.}

³¹ Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.

³² Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.

³³ Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;

³⁴ all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.

³⁵ Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.

³⁶ Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.

³⁷ Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;

³⁸ men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.

³⁹ Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,

⁴⁰ og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

⁴¹ Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.

⁴² Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.

⁴³ Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!

⁴⁴ For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.

⁴⁵ For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.

⁴⁶ Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,

⁴⁷ så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.

¹ Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren.

³ Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren.

⁴ Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd,

⁵ eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er.

⁶ Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann.

⁷ Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat.

⁸ Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren.

⁹ De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem.

¹⁰ Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.}

¹¹ Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat.

¹² Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver;

¹³ men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.

¹⁴ Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.

¹⁵ Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,

¹⁶ og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.

¹⁷ Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁸ Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,

¹⁹ da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene.

²⁰ Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder.

²¹ Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.

²² Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.

²³ Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det.

²⁴ Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant* skal I ikke gjøre i eders land. / {* d.e. gilde noget dyr.}

²⁵ Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag.

²⁶ Og Herren talte til Moses og sa:

²⁷ Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.

²⁸ I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge.

²⁹ Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder.

³⁰ Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren.

³¹ I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren.

³² I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder,

³³ som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren.