Bible

 

Josvas 15

Studie

   

1 Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.

2 Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,

3 bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,

4 tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.

5 Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.

6 Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, ubens sønn.

7 Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En- ogel.

8 Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av efa'im-dalen.

9 Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.

10 Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.

11 Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.

12 Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.

13 Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.

14 Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.

15 Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.

16 Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.

17 Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.

18 Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?

19 Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, Gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.

20 Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:

21 Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur

22 og Kina og Dimona og Adada

23 og Kedes og Hasor og Jitnan,

24 Sif og Telem og Bealot

25 og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,

26 Amam og Sema og Molada

27 og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet

28 og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,

29 Ba'ala og Ijim og Esem

30 og Eltolad og Kesil og Horma

31 og Siklag og Madmanna og Sansanna

32 og Lebaot og Silhim og Ajin og immon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.

33 I lavlandet: Estaol og Sora og Asna

34 og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.

35 Jarmut og Adullam, Soko og Aseka

36 og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;

37 Senan og Hadasa og Migdal-Gad

38 og Dilan og Mispe og Jokte'el,

39 Lakis og Boskat og Eglon

40 og Kabbon og Lahmas og Kitlis

41 og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;

42 Libna og Eter og Asan

43 og Jiftah og Asna og Nesib

44 og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;

45 Ekron med tilhørende byer og landsbyer;

46 fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;

47 Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.

48 Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko

49 og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,

50 og Anab og Estemo og Anim

51 og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;

52 Arab og Duma og Esan

53 og Janim og Bet-Tappuah og Afeka

54 og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;

55 Maon, Karmel og Sif og Juta

56 og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,

57 Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;

58 Halhul, Bet-Sur og Gedor

59 og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;

60 Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.

61 I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka

62 og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.

63 Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.

   

Komentář

 

Exploring the Meaning of Joshua 15

Napsal(a) New Christian Bible Study Staff, Julian Duckworth

Joshua 15: Judah’s territory and more about Caleb.

This chapter describes the territory given to the tribe of Judah, and lists many of its cities and borders. Judah received a major portion of the land of Canaan; its eastern border was the Salt Sea (the Dead Sea), and the western border was the Great Sea (the Mediterranean).

Although Judah was the fourth son of Jacob, he played a more significant role in many of the Old Testament stories than his older brothers did. So, it is not surprising that the tribe of Judah received extensive territory in the south of Canaan, which in later time became the nation of Judah, along with the tribe of Benjamin’s small territory. The name ‘Judah’ also eventually led to the name ‘Jewish’, coming from the Roman province of Judaea. The name ‘Judah’ also means “praise”, specifically praise of God (see Swedenborg’s work, Arcana Caelestia 456).

Praise itself is a commendation of a person’s good qualities. To give praise is part of our love for our neighbour; to receive praise underscores our sense of our own value. To praise the Lord is to give thanks to Him, and to affirm the difference that the Lord makes in our life. Ultimately, praise is part of our faith in the Lord to lead us through this life and for eternity.

This uplifting, positive spiritual meaning of Judah does not mean that Judah (the man in the Old Testament) was without faults. He had his flaws, as everyone does, but at times Judah changed the course of events for a better outcome. It was Judah who persuaded his brothers to sell Joseph rather than kill him, and he also offered himself as a hostage for the sake of his brothers (Arcana Caelestia 4815[2]).

Chapter 15 lists very many locations in Judah’s territory. Here are just a few of the places listed, along with their meaning and spiritual significance:

Judah = “praise”

Spiritually = our worship of God

Which includes these, and many more aspects…

Zin = “flat, level ground”

Spiritually = life under God’s guidance

Kadesh Barnea = “holy wanderings”

Spiritually = becoming purified

Beth Hoglah = “house of the partridge”

Spiritually = bringing to birth

En Rogel = “water spring of the foot”

Spiritually = life in everyday activities

Jerusalem = “dwelling place of peace; wholeness”

Spiritually = our highest spiritual state

Nephtoah = “to be open”

Spiritually = to be part of all life

Timnah = “allotted portion”

Spiritually = what the Lord has created me for

Mount Hebron, which was in the territory of Judah, was given to Caleb as an inheritance because of his faithfulness to God. We read in this chapter that he conquers the giants living there, and drives them away from Mount Hebron. Caleb makes a promise that whoever takes the nearby city of Kirjath-sepher will have his daughter, Achsah, for a wife. Caleb’s brother’s son, Othniel, captures the city and marries Achsah. Caleb blesses Achsah and gives her springs of water upon her request, and he also gives Othniel a field.

The spiritual meaning of this touching story is that our spiritual life is intended to come together to be like a family (Arcana Caelestia 3020), just as Caleb, Achsah and Othniel are all close members of a family. Spiritual life is about bringing together our beliefs, our loves and affections, our intentions, and our actions. These different aspects of spiritual life become like one family where everyone – or everything – is interwoven together.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 456

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

456. Those who were the most well-versed have said that heavenly joy consisted in simply praising and blessing the Lord without performing good deeds of charity, and that this was an active life. They were told however that praising and blessing the Lord did not constitute such an active life, but was the outgrowth of that life, for the Lord has no need of any praises. They were also told that He wishes men to perform the good deeds of charity, and that in accordance with these they receive happiness from the Lord. But these very well-versed people were still unable to grasp any idea of joy, only of slavery, in the good deeds of charity. The angels testified however that such a life is absolute freedom, and that it is joined to indescribable happiness.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.