Bible

 

Josvas 13

Studie

   

1 Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.

2 Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet;

3 for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene.

4 Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke,

5 og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,

6 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig!

7 Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme!

8 Sammen med Manasse* hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den: / {* andre halvdelen av Manasse stamme.}

9 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,

10 og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke,

11 og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka -

12 hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort.

13 Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag.

14 Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham.

15 Først gav Moses ubens barns stamme arv efter deres ætter.

16 De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,

17 Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon

18 og Jahsa og Kedemot og Mefa'at

19 og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen

20 og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot

21 og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og ekem og Sur og Hur og eba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.

22 Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel.

23 Og ubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var ubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

24 Så gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres ætter.

25 Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot abba,

26 fra Hesbon til amat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke,

27 og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.

28 Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

29 Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine ætter.

30 Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer,

31 og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine ætter.

32 Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.

33 Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem.

   

Komentář

 

Villages

  

In Genesis 25:16, because they were outside the cities, signifies the external things of the church. (Arcana Coelestia 3270)

In Joshua 21:12, this signifies again a new church which was both internal and external. (Arcana Coelestia 2909[3])

In Exodus 8:13, this signifies the exteriors of the natural mind (because they were Egyptian Villages) (Arcana Coelestia 7407)

In Isaiah 42:11, this signifies natural knowledges, and memorized things. (Apocalypse Explained 405[12])

In Matthew 9:35, this signifies that a new church was to be proclaimed both in heaven and on earth. (Apocalypse Explained 612[7, 8])

'Villages,' as in Exodus 8:13, signify the exteriors of the natural mind.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2516

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2516. 'Behold, you will die because of the woman' means that the doctrine of faith would be ruined if the rational were consulted as regards the contents of that doctrine. This is clear from the meaning of Abimelech, to whom 'you' refers here, as the doctrine of faith; from the meaning of 'dying' as being brought to ruin; and from the meaning of 'a sister', called 'the woman' here, as the rational, dealt with in 2508. Consequently the statement that Abimelech would die because of the woman means that the doctrine of faith would be brought to ruin if the rational were consulted.

[2] The reason no doctrine of faith from the rational exists is that the rational is immersed in the appearances of good and truth, and such appearances are not truths in themselves, as shown already in 2053, 2196, 2203, 2209. What is more, the rational bases itself on illusions, which are the product of external sensory impressions confirmed by facts which introduce haziness into those appearances of truth. The rational for the most part is merely human, as also becomes clear from its birth. This then is why nothing of the doctrine of faith can even be started, let alone be built up from it. Such doctrine must stem from the Lord's Divine itself and His Divine Human. This is the origin of it, so much so indeed that the Lord is doctrine itself. It is for this reason also that in the Word He is called the Word, the truth, the light, the way, and the door. Furthermore - and this is an arcanum - all doctrine is derived from Divine Good and Divine Truth and possesses the heavenly marriage within it. Doctrine which does not possess this within it is not the genuine doctrine of faith. Consequently every detail of the Word, the source of doctrine, holds the image of a marriage within it, see 683, 793, 801.

[3] It does indeed seem in the literal or external sense of the Word as though the doctrine of faith possessed much from the rational and indeed from the natural. But the reason for this is that the Word exists for the sake of man, for whom it has been adapted in this way. Nevertheless in itself the Word is spiritual from a celestial origin, that is, it is derived from Divine Truth joined to Divine Good. The fact that doctrine would be brought to ruin if the rational were consulted as regards the contents of that doctrine will be illustrated by examples in what follows.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.