Bible

 

Josvas 13

Studie

   

1 Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.

2 Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet;

3 for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene.

4 Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke,

5 og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,

6 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig!

7 Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme!

8 Sammen med Manasse* hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den: / {* andre halvdelen av Manasse stamme.}

9 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,

10 og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke,

11 og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka -

12 hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort.

13 Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag.

14 Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham.

15 Først gav Moses ubens barns stamme arv efter deres ætter.

16 De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,

17 Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon

18 og Jahsa og Kedemot og Mefa'at

19 og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen

20 og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot

21 og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og ekem og Sur og Hur og eba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.

22 Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel.

23 Og ubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var ubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

24 Så gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres ætter.

25 Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot abba,

26 fra Hesbon til amat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke,

27 og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.

28 Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

29 Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine ætter.

30 Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer,

31 og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine ætter.

32 Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.

33 Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem.

   

Komentář

 

Villages

  

In Genesis 25:16, because they were outside the cities, signifies the external things of the church. (Arcana Coelestia 3270)

In Joshua 21:12, this signifies again a new church which was both internal and external. (Arcana Coelestia 2909[3])

In Exodus 8:13, this signifies the exteriors of the natural mind (because they were Egyptian Villages) (Arcana Coelestia 7407)

In Isaiah 42:11, this signifies natural knowledges, and memorized things. (Apocalypse Explained 405[12])

In Matthew 9:35, this signifies that a new church was to be proclaimed both in heaven and on earth. (Apocalypse Explained 612[7, 8])

'Villages,' as in Exodus 8:13, signify the exteriors of the natural mind.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 801

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

801. This description of these people before the Flood shows the nature of the style used by the most ancient people, and consequently of the prophetical style. From here down to the end of this chapter these people are described, in the present verses as regards their persuasions, and in verse 23 that follows as regards their desires. That is, they are described as regards the state of the things of their understanding, and after that as regards the state of those of their will. Although the proper things of the understanding and of the will did not exist in them, the things in them that were the reverse of these must nevertheless be called things of the understanding and will. Though in no sense things of the understanding, persuasions of falsity must be called such because they are matters of thought and reasoning; and the same applies to desires which are in no sense things of the will. Those people are described, as I say, first of all as regards their persuasions of falsity, and after that as regards their desires. This is the reason why verse 23 which follows repeats, though in a different order, the things referred to in this verse 21.

[2] Such also is the prophetical style, the reason being that there are two kinds of life with man - the first belonging to things of the understanding, the second to those of the will - which are very distinct and separate from each other. Man is composed of both, and although they are separated in man nowadays, they still flow one into the other and for the most part unite. The fact that they unite, and how they do so, could be established and illustrated in many ways. Since man is therefore composed of these two parts - understanding and will - and one flows into the other, the Word when describing man describes each part separately, which is the reason for repetitions; otherwise the description would be defective. As with the will and understanding here, so with everything else. It is their subjects that make things exactly what they are. Being the product of their subjects, they are attributes of those subjects. Things separated from their subject, that is, from their substance, are not anything. This is the reason why when the Word describes something it does so as regards both areas. In this way the description of everything is made complete.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.