Bible

 

Jeremias 52

Studie

   

1 Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Hamital, datter av Jirmeja, og var fra Libna.

2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som Jojakim hadde gjort.

3 For på grunn av Herrens vrede gikk det så med Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sedekias falt fra kongen i Babel.

4 I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig imot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring.

5 Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år.

6 I den fjerde måned, på den niende dag i måneden, var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete.

7 Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet og drog ut av byen om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og de tok veien til ødemarken.

8 Men kaldeernes hær satte efter kongen, og den nådde Sedekias igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham.

9 Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i ibla i Hamatlandet, og han avsa dom over ham.

10 Og Babels konge drepte Sedekias' sønner for hans øine; også alle Judas høvdinger drepte han i ibla.

11 Og Babels konge lot Sedekias blinde, og han lot ham binde med to kobberlenker og førte ham til Babel og holdt ham i fengsel til hans dødsdag.

12 I den femte måned, på den tiende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av de høieste menn hos kongen i Babel, til Jerusalem.

13 Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild.

14 Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned alle murene omkring Jerusalem.

15 Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte nogen av de ringeste av folket og resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen.

16 Bare nogen av de ringeste i landet lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere.

17 Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte alt kobberet av dem til Babel.

18 De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og bollene til å sprenge blod med og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

19 Også skålene og fyrfatene og bollene til å sprenge blod med og askebøttene og lysestakene og røkelseskålene og begerne, alt som var av gull, og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten.

20 De to søiler, det ene hav og de tolv kobberokser som var under fotstykkene som kong Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus - i alle disse ting var kobberet ikke til å veie.

21 Og om søilene er å si at den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den; den var fire fingrer tykk, og hul.

22 Og det var et søilehode på den av kobber, og det ene søilehode var fem alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile, som også hadde granatepler.

23 Og granateplene var seks og nitti, som vendte utad; alle granateplene var hundre ved nettverket rundt omkring.

24 Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, den næstøverste prest, og de tre voktere ved dørtreskelen,

25 og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og syv menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen -

26 dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte dem til Babels konge i ibla,

27 og Babels konge lot dem slå ihjel i ibla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land.

28 Dette er tallet på dem som Nebukadnesar bortførte: I det syvende år tre tusen og tre og tyve jøder;

29 i Nebukadnesars attende år åtte hundre og to og tretti sjeler fra Jerusalem;

30 i Nebukadnesars tre og tyvende år bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, syv hundre og fem og firti sjeler av jødene; det var i alt fire tusen og seks hundre sjeler.

31 I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den fem og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak - i det år han blev konge - Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet.

32 Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel.

33 Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde.

34 Og han fikk sitt stadige underhold fra Babels konge, hver dag det han den dag trengte, så lenge han levde, like til sin dødsdag.

   

Komentář

 

King

  
Meeting of three kings in Potsdam and Charlottenburg, 1709, by Samuel Theodor Gericke

In Genesis 14:1, kings signify apparent goods and truths having the upper hand. In the next verse, they stand for the dominant evils and falsities against which the Lord fought as he passed He grew up on Earth.

In Genesis 14:3, we see that these evils and falsities were unclean; and in Genesis 14:4, that they burst forth later. (Arcana Coelestia 1661-1664).

In Genesis 14:14-15, this signifies that the Lord gained victory over them the evils represented earlier in the chapter. (Arcana Coelestia 1711-1715)

In Isaiah 33:17, a king signifies seeing genuine truth. (Apocalypse Explained 304[31])

In Revelation 9:11, a king signifies one who is in truth from an affection for what is good, and abstractly that truth itself -- here, in the opposite sense. (Apocalypse Revealed 440)

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1661

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1661. 'And so it was in the days of Amraphel king of Shinar, Arioch king of Ellasar, Chedorlaomer king of Elam, and Tidal king of Goiim' means just so many kinds of apparent goods and truths which are not in themselves goods and truths, and which were present with the Lord's external Man. This becomes clear from the meaning of all these in the internal sense, and also from what follows. For the subject is the Lord's conflict against evils and falsities, here His first conflict which came during His childhood and earliest adolescence. That conflict He first entered into and endured after He had been endowed with knowledge and cognitions, hence the expression 'in the days of' these kings.

[2] Nobody can possibly fight against evils and falsities until he knows what evil and falsity are, not therefore until he has received instruction. A person does not know what evil is, still less what falsity is, before he is capable of understanding and of forming judgements for himself, which is the reason why a person does not enter into temptations until he has reached the age of maturity. Thus everyone is tempted in adult life, but the Lord was tempted even in childhood.

[3] Everyone fights first of all from the goods and truths he has received by means of cognitions, and it is from them and by means of them that he forms judgements concerning evils and falsities. Everyone furthermore when he first starts to fight imagines that these goods and truths from which he fights are his own, that is, he ascribes them to himself, and at the same time ascribes to himself the power by which he resists. This is allowed because a person cannot at the time know anything different. Before anyone has been regenerated he cannot possibly know, so as to be able to say that he knows, acknowledges, and believes, that no good or truth at all comes from self, but that everything good and true comes from the Lord; nor can he possibly know that he is unable by his own power to resist any evil or falsity. Indeed he does not know that evil spirits are activating and implanting the evils and falsities, still less that he is in communication with hell by means of evil spirits, and that hell presses on him like the sea against every part of a dike, which he can by no means resist by his own strength. Yet because he cannot do otherwise, until he has been regenerated, than imagine that he resists by his own strength, this too is permitted; and in this condition he is admitted into conflicts, or temptations. Subsequently however he becomes more and more enlightened.

[4] When a person's state is such that he imagines that good and truth originate in himself and that the power to resist is his own, the goods and truths from which he fights against evils and falsities are not really goods and truths, however much they appear to be so, for they have that which is his own within them, and he places self-merit in victory, boasting as though it were he that had overcome evil and falsity, when in fact it is the Lord alone who fights and overcomes. That this is indeed so none can know except those who are being regenerated by means of temptations.

[5] Because the Lord in earliest childhood was led into very serious conflicts against evils and falsities it was inevitable that at that time even He should think that way. This happened both because it was according to Divine order that His Human Essence should through continuous conflicts and victories be brought to the Divine Essence and united to it, and because the goods and truths from which He fought against evils and falsities belonged to the External Man. And because those goods and truths were not completely Divine they are for that reason called appearances of good and truth. His Divine Essence brought the Human Essence to itself in this way in order that it might overcome by its own power. The arcana here however are more than can possibly be described. In short, in those first conflicts the goods and truths residing with the Lord from which He fought were permeated by things inherited from the mother, and insofar as they were permeated by things inherited from the mother they were not Divine. Gradually however, as He overcame evil and falsity they were purified and made Divine.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.