¹ Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres.

² Vend om, Israel, til Herren din Gud! For du er falt ved din misgjerning.

³ Kom med [ydmyke] ord og vend om til Herren! Si til ham: Forlat all misgjerning og ta imot det gode vi kan yde - la oss betale med okser, med våre leber*! / {* d.e. med vÃ¥r takk og pris som offer; SLM 51, 19; 119, 108.}

⁴ Assur skal ikke hjelpe oss, på hester vil vi ikke ride, og vi vil ikke mere si til våre henders verk: Vår Gud! For det er hos dig den farløse finner miskunnhet.

⁵ Jeg vil læge deres frafall, jeg vil elske dem av hjertet; for min vrede har vendt sig fra dem.

⁶ Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon.

⁷ Hans skudd skal brede sig vidt utover, og hans løv skal skinne som oljetreet, og dufte skal han som Libanon.

⁸ De som sitter i hans skygge, skal atter avle korn og blomstre som vintreet; minnet om ham skal være som Libanons vin.

⁹ Efra'im! Hvad har jeg mere med avguder å gjøre? Jeg vil bønnhøre ham og se til ham; jeg er som en grønn cypress, det skal vise sig at din frukt kommer fra mig.

¹⁰ Hvem er vis, så han skjønner dette, forstandig, så han merker sig det? For Herrens veier er rette, og de rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der.

¹⁰ Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd.

¹ Praise waits for you, God, in Zion. To you shall vows be performed.

² You who hear prayer, to you all men will come.

³ Sins overwhelmed me, but you atoned for our transgressions.

⁴ Blessed is one whom you choose, and cause to come near, that he may live in your courts. We will be filled with the goodness of your house, your holy temple.

⁵ By awesome deeds of righteousness, you answer us, God of our salvation. You who are the hope of all the ends of the earth, of those who are far away on the sea;

⁶ Who by his power forms the mountains, having armed yourself with strength;

⁷ who stills the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the turmoil of the nations.

⁸ They also who dwell in faraway places are afraid at your wonders. You call the morning's dawn and the evening with songs of joy.

⁹ You visit the earth, and water it. You greatly enrich it. The river of God is full of water. You provide them grain, for so you have ordained it.

¹⁰ You drench its furrows. You level its ridges. You soften it with showers. You bless it with a crop.

¹¹ You crown the year with your bounty. Your carts overflow with abundance.

¹² The wilderness grasslands overflow. The hills are clothed with gladness.

¹³ The pastures are covered with flocks. The valleys also are clothed with grain. They shout for joy! They also sing. For the Chief Musician. A song. A Psalm.