¹ Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

² Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

³ Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

⁴ Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

⁵ Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

⁶ Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

⁷ Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

⁸ jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

⁹ Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

¹⁰ Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

¹¹ Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

¹² Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

¹³ Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

¹⁴ Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

¹⁵ For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

¹⁰ Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd.

¹ Make a joyful shout to God, all the earth!

² Sing to the glory of his name! Offer glory and praise!

³ Tell God, "How awesome are your deeds! Through the greatness of your power, your enemies submit themselves to you.

⁴ All the earth will worship you, and will sing to you; they will sing to your name." Selah.

⁵ Come, and see God's deeds-- awesome work on behalf of the children of men.

⁶ He turned the sea into dry land. They went through the river on foot. There, we rejoiced in him.

⁷ He rules by his might forever. His eyes watch the nations. Don't let the rebellious rise up against him. Selah.

⁸ Praise our God, you peoples! Make the sound of his Praise heard,

⁹ who preserves our life among the living, and doesn't allow our feet to be moved.

¹⁰ For you, God, have tested us. You have refined us, as silver is refined.

¹¹ You brought us into prison. You laid a burden on our backs.

¹² You allowed men to ride over our heads. We went through fire and through water, but you brought us to the place of abundance.

¹³ I will come into your temple with burnt offerings. I will pay my vows to you,

¹⁴ which my lips promised, and my mouth spoke, when I was in distress.

¹⁵ I will offer to you burnt offerings of fat animals, with the offering of rams, I will offer bulls with goats. Selah.

¹⁶ Come, and hear, all you who fear God. I will declare what he has done for my soul.

¹⁷ I cried to him with my mouth. He was extolled with my tongue.

¹⁸ If I cherished sin in my heart, the Lord wouldn't have listened.

¹⁹ But most certainly, God has listened. He has heard the voice of my prayer.

²⁰ Blessed be God, who has not turned away my prayer, nor his loving kindness from me. For the Chief Musician. With stringed instruments. A Psalm. A song.